OverStortinget

Hanne Beate Stenvaag (R) [11:11:03] (komiteens leder): Mer åpenhet om offentlige data er viktig, og det er i all hovedsak bra. Jeg vil særlig trekke fram et av de definerte formålene med lovendringene som nå kommer: å sikre og å lette innbyggernes tilgang til offentlig informasjon og datasett. Norge har i mange år gått i front internasjonalt på dette området. Det er naturlig å se dagens lovendringer som en forlengelse av regler vi allerede har. Offentlighetsloven er noe vi med rette kan skryte av. På liknende måte har vi miljøinformasjonsloven. Norge har gått i front for å gi egne innbyggere innsyn i offentlig sektors aktivitet. Bare sånn kan vi kontrollere, vurdere og ettergå det som skjer i det offentlige. Det gjør jobben for mediene lettere. Det motvirker korrupsjon og kameraderi. Gjennomsiktighet på alle nivåer er noe vi trenger enda mer av. Derfor er det litt pussig at lovendringene vi behandler i dag, kommer som et resultat av et EU-direktiv og ikke et eget norsk initiativ, men sånn er det. Rødt stemmer i dag for lovendringene, men mot å innlemme direktivet og forordningene i EØS-avtalen. Det er det gode grunner til. Forslaget er å innlemme et komplisert og detaljert regelverk i norsk lov. Det utfordrer norsk datasuverenitet. De samlede og langsiktige konsekvensene av å innlemme omfattende digitale regelverk i EØS-avtalen er ikke kjent. Vi er også skeptiske til andre ting, som også er påpekt i høringene. Hvordan ivaretas personvernet? Hvordan sikrer vi anonymitet? Sånne spørsmål er ikke besvart godt nok. Dette åpner også opp for en større kommersiell utnyttelse av offentlige data. Det følger med på kjøpet når vi gjør offentlige datasett tilgjengelige. Men det reiser også viktige spørsmål. Rødt vil advare mot det som ofte kalles sosialisering av kostnader og privatisering av inntekter. Direktivet legger opp til dette. Private firmaer som utnytter offentlige data kommersielt, skal slippe å betale for dem, mens det offentlige, inkludert små kommuner, kan bli sittende med regningen for å sammenstille dataene. Direktivet burde her ha trukket et skille – på den ene siden journalistikk og ideelle aktører, på den andre siden kommersiell utnyttelse. Målet med å dele data fra offentlige sektor må være å styrke fellesskapet og styrke demokratiet. Vi må sikre at verdiene som skapes, kommer hele samfunnet til gode.