OverStortinget

Hanne Beate Stenvaag (R) [11:40:36] (komiteens leder): Jeg vil gi ros til MDG for å ta opp dette viktige temaet om svingdør mellom politikk og lobbyvirksomhet. Forsker Marte Lund Saga kom i fjor med en artikkel hvor hun peker på en kraftig vekst i det hun kaller svingdørbånd mellom politikk og næringsliv. Tallene hun kommer med, sier sitt: I 2005 hadde rundt 3 pst. av de 500 største norske selskapene tidligere politikere i styret, og i 2020 var tallet 17 pst. – altså en voldsom økning i løpet av ikke så lang tid. Hun mener at dette ikke er uproblematisk, fordi ekspolitikerne tar med seg politisk og sosial kapital – både innsidekunnskap om hvordan systemet fungerer, og ikke minst et relevant politisk nettverk. Hun sier at makt i økende grad utøves utenfor det åpne, demokratiske rommet – noe hun kaller for «stille makt». Det er bra at det tidligere i år ble flertall for å utrede et lobbyregister. Det er et demokratisk problem at noen har mye penger til å påvirke politiske beslutninger. Selv om vi ikke skal være naive og tro at det løser alt, er det klart at et lobbyregister vil føre til mer åpenhet. Rødt er enig i at det økende omfanget av overganger mellom politikk og ulike former for lobbyvirksomhet er på vei til å bli et samfunnsproblem, og noe som på sikt kan svekke demokratiet. Vi er også enig i at seks måneders karantenetid ikke er mye. Samtidig er det ganske kort tid siden karanteneloven ble gjennomgått. Blant annet er informasjonsplikten utvidet fra 12 til 18 måneder, og statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere kan ilegges saksforbud i inntil 18 måneder. Derfor har vi sammen med SV et litt mildere forslag enn det som ligger i representantforslaget, fordi vi mener at lovendringer med så potensielt inngripende virkning for enkeltpersoner bør utredes tilstrekkelig før de eventuelt innføres. Vi støtter likevel MDGs løse forslag subsidiært. Det er bedre å innføre en slik endring enn å beholde status quo. Hvis man blir ilagt karantene, får man i dag full lønn eller godtgjørelse som tilsvarer full lønn. Vi mener dette er en god anledning til å plukke opp et forslag fra et mindretall i karantenelovutvalget, som foreslo at godtgjørelsen skulle settes til 80 pst. istedenfor full lønn. Det er rimelig hvis man blir ilagt karantene, at man er sikret inntekt, men det er heller ikke urimelig å lage ordninger som gjør at det ikke er noe insentiv til å velge løsninger som gir karantene – men heller ordninger som oppfordrer til å søke seg til virksomheter som ikke innebærer karantene. Dessuten vil 80 pst. av de lønningene vi snakker om, uansett være nok til salt i grøten, for å si det sånn. Jeg vil derfor slå et slag for forslaget om å redusere godtgjørelsen.