Videoopptak
Videoopptakene fra Stortinget er reservert abonnenter. Start 2 dager gratis og se dette innlegget umiddelbart.
Lås opp opptak →Innlegg · 10. jun 2026

SakInnstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Larsen, Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun, Frank Edvard Sve, Bengt Rune Strifeldt, Dagfinn Henrik Olsen og Hilde Grande om verdensarv og næringsutvikling (Innst. 316 S (2025–2026), jf. Dokument 8:164 S (2025–2026))
Innlegget
Verdensarvstatus skal være en styrke for et lokalsamfunn, ikke en utviklingsbrems når utvikling ikke går utover verneverdiene. Det er Høyres utgangspunkt i denne saken. Vern av kultur- og naturarv er viktig for et konservativt parti, men det må kombineres med lokalt selvstyre, bærekraftig næringsutvikling og økonomisk forutsigbarhet. Altfor ofte ser vi at verdensarvstatus brukes som en blankofullmakt til å stanse viktige prosjekter som skaper arbeidsplasser i de bygdene det ofte er tale om. De norske verdensarvområdene ligger i stor grad i distriktskommuner med begrenset økonomisk handlingsrom og et betydelig forvaltningsansvar. Verdensarvstatus innebærer omfattende internasjonale og nasjonale forpliktelser, men det er kommunene som bærer store deler av den praktiske forvaltningen. De skal selvfølgelig få økonomisk støtte fra staten for å ivareta noe av det mest dyrebare vi har av naturverdier og kulturarv i vårt land, men staten må også la være å blande seg unødvendig inn i disse kommunenes mulighet til å tjene penger. Det kan gjerne handle om områder utenfor verdensarvområdet, men man bruker disse verdiene som argumentasjon for å si blankt nei. For eksempel: Når man ønsker å bruke en fullstendig ihjelsprengt gammel åpen gruve langs Sunnulvsfjorden til landbasert oppdrett, kommer Statsforvalteren og stopper det hele fordi opplevelsen av verdensarvområdet visstnok blir svekket. Dette er altså utenfor verdensarvområdet. Vel, det er allerede et stort hull i fjellet der fra før. Det eneste som blir svekket, er kommunens næringsgrunnlag og evne til å legge til rette for god forvaltning av verdensarven. Når staten påfører lokalsamfunn slike begrensninger, svekkes både lokaldemokrati og økonomisk bærekraft. Dagens politikk preges i for stor grad av detaljstyring fra staten, sektorvise innsigelser og manglende økonomisk forutsigbarhet. Det bidrar til at verdensarvstatus oppleves mer som en belastning enn den utviklingsressursen det burde være. Derfor støtter Høyre intensjonen og hovedretningen i dette representantforslaget.
Kilde: data.stortinget.no · offentlig referat