OverStortinget

Representantforslaget vi behandler i dag, reiser et viktig spørsmål, nemlig hvordan vi best ivaretar sikkerhet og beredskap samtidig som vi moderniserer samfunnet vårt. For Arbeiderpartiet handler det om å ta ansvar for begge deler. Vi skal bli verdens mest digitaliserte land innen 2030. Skal vi lykkes med det, må vi ha en sikker og moderne digital grunnmur. Det innebærer også at vi må fase ut gammel teknologi som ikke lenger er trygg, effektiv eller bærekraftig. 2G-nettet er over 30 år gammelt. Det har svake sikkerhetsmekanismer og gjør brukere mer sårbare for svindel, avlytting og digitale angrep. Samfunnskritiske funksjoner bør ikke baseres på sånn teknologi. Samtidig vet vi at frekvensressursene som i dag brukes til 2G, kan brukes til å styrke 4G- og 5G-nettene og dermed gi bedre dekning, høyere kapasitet og lavere energiforbruk. Utfasing av 2G har vært varslet i mange år. Telia har allerede gjennomført slukkingen, og Telenor har valgt å utsette det til 2027, nettopp for å sikre en trygg overgang, særlig for viktige tjenester i helse- og omsorgssektoren. Vi står altså ikke overfor en forhastet beslutning. Dette er en gradvis og godt planlagt omstilling. Når det gjelder trafikksikkerhet og eCall, er det viktig å være nyansert. Ja, eCall kan redde liv, men vi må også forholde oss til fakta. For det første gjelder dette under en firedel av bilparken. For det andre har majoriteten av bilene på norske veier ikke eCall i dag, og for det tredje viser analyser at en stor andel av eCall-anropene er feilanrop. Internasjonale studier tyder på at bortfall av 2G basert på eCall vil ha begrenset effekt på antall dødsulykker. Samtidig finnes det allerede alternativer, bl.a. smarttelefoner med automatiske nødanrop og presis posisjonsdeling. Konsekvensene av 2G-slukking er grundig kartlagt, både i Norge og i andre land. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har fulgt dette arbeidet over flere år, og erfaringene fra Telias slukking viser at det lar seg håndtere. Utfordringen er ikke mangel på løsninger, utfordringen er å sørge for at folk tar dem i bruk i tide. Å opprettholde 2G ytterligere vil dessuten ha betydelige kostnader, uten et kommersielt grunnlag. Det betyr i praksis å bruke store ressurser på å holde liv i en utdatert teknologi i stedet for å styrke framtidens løsninger – og jeg registrerer igjen at det er enkelt for FrP å bruke andres penger. Til slutt: Dette handler til syvende og sist om retning – om vi skal bruke ressursene våre på å bevare fortiden eller bygge framtiden.