OverStortinget

Ordningen er slik at Innovasjon Norge og styret der i stor grad bestemmer sin struktur selv. Vi som er gamle nok til å huske at det het Distriktenes utbyggingsfond, savner vel iblant – kanskje ikke først og fremst på kontorstrukturen, men på blikket og ordningene – en enda sterkere distriktsprofil. De store prosjektene i de sentrale strøkene har god tilgang på kapital. Det er litt annerledes i distriktet. Det synes jeg Innovasjon Norge skal ta som signal fra denne salen. Tre av de fem partiene som danner grunnlag for den regjeringen vi har nå, sender et veldig klart signal, og jeg regner med at Innovasjon Norge følger med på debatten i Stortinget. Grunnen til at jeg tegnet meg, var merknadene fra Høyre, FrP og KrF. Sjelden ser vi egentlig et så tydelig skille i næringspolitikken som det Høyre, FrP og KrF skriver rett ut. Det er jo som å høre et ekko av Thatcher og Reagan. Det står at det er skatter og avgifter, regler og reguleringer som ødelegger for næringslivet, og jo mindre det blir av det, jo bedre blir det. Det som er litt spesielt, er at det er få i næringslivet som er enig i det. Tvert imot har statens bidrag, tilrettelegging og hjelp vært avgjørende for mange næringer. Tenk på de kravene og reguleringene til helse, sikkerhet og miljø som vi har stilt til oljenæringen, og som gjør at vi i dag har verdens mest konkurransedyktige næring, som får oppdrag verden over. Det hadde ikke skjedd hvis vi hadde latt amerikansk cowboyvirksomhet fra 70-tallet styre hele butikken. Tenk på verftene våre, som trenger eksportgarantier for å ta store kontrakter ute i verden. Det er helt umulig for sparebanken lokalt i Haugesund eller Ålesund å ta den garantien. Staten må stille opp og skaffe masse inntekter til lokalsamfunnet. Det er helt umulig uten statens bidrag. Eller tenk på det vi nå gjør på oppdrett, hvor vi skal forske på fôr og miljøløsninger, og hvor vi sammen med næringen legge til rette for at det kan bli Norges største næring den gangen olje og gass går ned. Eller tenk på eksportnæringene våre, hvor vi markedsfører norske bedrifter og produkter verden over. Statsråden har reiser, og vi har kontorer som kan brukes av små og mellomstore bedrifter som ikke har eget salgsapparat i Kina, Japan, USA, Sør-Amerika eller hvor det skulle være. Når man sier at man gjennom redusert statlig innblanding skal oppnå disse resultatene, og at den stadige veksten i statlige låne-, subsidie- og garantiordninger er forstyrrende for markedsmekanismen og en risiko for skattebetalerne, er det altså en avgrunn mellom det flertallet som nå styrer, og opposisjonen. Det mest overraskende er kanskje at KrF, som en gang var et distriktsparti, også har sluttet seg til dette. Men det er rene ord for pengene fra Høyre og FrP, og det er en fin diskusjon å ta også ute i Bedrifts-Norge.