OverStortinget

Jeg fortsetter å utfordre våre opposisjonspartier for å se om det er mulig å få til en reell næringspolitisk debatt i denne salen. I den forrige saken var det veldig om å gjøre å være næringsnøytral, ikke plukke vinnere, og holde seg lengst mulig unna. Her vil man tvert imot ha en aktiv, offensiv strategi for den maritime næringen. Man kan ikke alltid få i pose og sekk, og her kommer man til kjernen. Nei, staten skal ikke plukke vinnere i form av enkeltbedrifter. Det må markedet til sjuende og sist avgjøre. Så er det enkeltbedrifter som får støtte og hjelp. Det avgjør eksportråd, Innovasjon Norge, de institusjonene vi har for å utføre det. Det Norge gjør, er å si at et lite land med 5,5 millioner innbyggere ikke kan bli best på alt, men vi har noen fantastiske næringer vi har et stort potensial i. Maritim næring er en av dem, olje og gass helt åpenbart, havbruk, reiseliv – bare for å nevne noen hvor vi er verdensledende og sterke, og har muligheter som gir oss et stort sysselsettings- og verdiskapingspotensial. Det er her Høyre og FrP egentlig ofte går seg bort, fordi man mener at staten ikke skal ha noen rolle rundt disse satsingsnæringene, men tvert imot er det forskning, utdanning, tilrettelegging, eksportstrategier og garantiordninger som gjør at disse næringene blomstrer og lykkes. Statsråden ramser jo opp: Investeringsnivået i Norge er rekordhøyt, sysselsettingen er rekordhøy, arbeidsløsheten er rekordlav, eksportindustrien går godt, børsen setter nye rekorder. Hvis vi sammenligner med enhver regjering og ethvert styre før oss, går det fryktelig godt. Det som er så unikt med den maritime næringen, er ikke bare at den er verdensledende og har teknologi som er suveren, og som kan konkurrere med bedrifter verden over. Det er at den er fullkommen. Den er fullstendig. Vi har hele kjeden. Vi har forskning, innovasjon og utdanning, vi har verftene, vi har utstyrsleverandørene, vi har forskerne, vi har forsikringsselskapene, vi har bankene, vi har sertifiseringsorganene, vi har rederiene, vi har sjøfolkene, og vi har teknikerne. Vi har absolutt alle ledd. Når Fellesforbundet, Rederiforbundet, Norsk Industri og andre setter seg sammen, snakker vi om den mest fullstendige næringsklyngen vi har i Norge. Er det et område hvor vi stadig har nye strategier, er det dette, så her slår man inn åpne dører. Ikke minst: Da det plutselig var full stopp under krisen i 2009/2010, sikret vi gjennom en offentlig, statlig næringspolitikk at disse kompetansemiljøene ble holdt i hevd, og at de kunne gå for full rulle igjen når dørene åpnet seg. Her gjør faktisk regjeringen og flertallet en god jobb.