OverStortinget

Dette er flere debatter på én gang. Én ting er strøm og tilgangen på den, og der tror jeg vi er nødt til å gjøre noe. Vi er nødt til å gjøre noe med køordningen for hvem som skal få strøm. Det er ikke sikkert vi bare skal ha først til mølla, men også se på samfunnsnytte, sysselsetting, verdiskaping osv. Men, som statsråden sier, er det et annet departement, og sånn sett egentlig også en annen debatt. Det jeg tok ordet for, er disse mindretallsforslagene. Fremskrittspartiet skal ikke bare fjerne særnorske klimakrav, men de skal generelt redusere norske klimamål for å ivareta norsk næringslivs konkurransekraft, og Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti skal ikke bare ha en kompensasjon for dem som skal omstille seg bort fra fossile energibærere, men en generell kompensasjon der omstillingen vil være for kostbar. Én ting er der du må fortsette å drive, og det ikke er mulig å omstille seg ennå på grunn av teknologiske barrierer. Fiskefartøy er et sånt område, kraftkrevende industri for CO2-kompensasjon og flere slike ordninger. Det kan ikke være sånn at absolutt all CO2-utslipp som ikke blir omstilt, skal kompenseres. Da er hele hensikten med CO2-avgiften borte, for poenget er at man skal omstille seg bort fra fossile utslipp og over på andre områder. Noen ganger kan det være innenfor en bedrift fordi en finner ny teknologi. Andre ganger kan det hende at virksomheten må opphøre fordi den er uforenlig med klimamålene våre, fordi det rett og slett er andre muligheter som presser seg fram for å berge klimaet og for å være konkurransedyktig. Verdiskaping og konkurranseevne må til sjuende og sist bygge på det som kommer til å være framtidens internasjonale reguleringer. Det er kanskje en fordel for norsk næringsliv å være et lite hestehode foran. Hvis vi tviholder på gammel teknologi for såkalt å bevare konkurransekraft, kan det gå virkelig dårlig. På 1980-tallet var Kodak suverene innenfor foto, de hadde 90 pst. av markedet, de hadde 145 000 ansatte og de hadde 13 mrd. kr i omsetning. 20 år etter var de konkurs, og det på tross av at Kodak faktisk fant opp det første digitale kameraet på 1970-tallet. Men de fant ut at nei, de måttet holde igjen, for de hadde jo allerede en etablert konkurranse for vanlig analog film. Det viste seg å være en fryktelig dårlig strategi. Det er mulig at de spurte sine lokale myndigheter om kompensasjon og skattelette for å bedre sin konkurransekraft. I enden gikk det fullstendig galt. Hvis en tviholder på gammel teknologi for å være såkalt konkurransekraftige, kommer en til sjuende og sist til å tape all konkurransekraft, og derfor er tilnærmingen regjeringen har – pragmatisk inn mot enkeltbedrifter og pragmatisk inn imot enkeltnæringer, men samtidig fast på at det må omstilling til – den helt korrekte også for næringslivets konkurransekraft.