Videoopptak

Videoopptakene fra Stortinget er reservert abonnenter. Start 2 dager gratis og se dette innlegget umiddelbart.

Lås opp opptak →

Innlegg · 10. jun 2026

Une Bastholm
Une Bastholm
Miljøpartiet De Grønne·Akershus

SakInnstilling fra næringskomiteen om Noregs fiskeriavtalar for 2026 og fisket etter avtalane i 2024 og 2025 (Innst. 276 S (2025–2026), jf. Meld. St. 5 (2025–2026))

Innlegget

De marine økosystemene har vært helt avgjørende for Norges historie, vår identitet som kystnasjon, verdiskapingen, mye industri, mange arbeidsplasser og mange lokalsamfunn, men Norges stemme i fiskeriforhandlingene og i de internasjonale havsamtalene er også veldig viktig for de marine økosystemene. Jeg tar egentlig ordet for å understreke at i dilemmaet, i det kaoset vi nå har internasjonalt, mellom om Norge skal sikre mest mulig andel av kvotene – det som vi opplever som en rettferdig andel – eller om vi skal ta en lederrolle i å sikre at kvotene samlet sett ikke blir for høye og faktisk respekterer de faglige anbefalingene, vil Miljøpartiet De Grønne velge det siste. Jeg setter det sånn på spissen fordi jeg er redd nå. Jeg er redd for at vi kraftig undervurderer det som skjer i havene, og at Norge ikke tar den lederrollen i forhandlingene som vi burde ha tatt. Dette gjelder særlig makrellforhandlingene nå nylig, som vi har sett en rekke oppslag om. Ikke bare kritiseres de for hemmelighold, hvor forskere, fagmiljøer og sivilsamfunnsorganisasjoner ikke har fått være til stede på den måten som er vanlig i multinasjonale forhandlinger. Man ser også det samme som har skjedd i veldig mange av disse forhandlingene de siste årene: I avtalen man ender med – denne gangen var det en firepartsavtale, det er bedre enn ingenting – er kvotene veldig mye høyere enn det som er anbefalt. De siste årene har Norge, Storbritannia og de andre kystnasjonene, som er økonomisk sterkt avhengig av også makrellbestanden, i snitt fisket 130–140 pst. av det forskerne og Det internasjonale havforskningsrådet, ICES, mente var forsvarlig. Av de landene er det Norge og Storbritannia som fisker mest. Nå mener man makrellbestanden er under kritisk nivå. Det er Havforskningsinstituttet og ICES jeg lener meg på her, og det man spesielt ser, etter de nye modellene, er at rekrutteringen til makrell er veldig mye lavere de siste ti årene sammenlignet med årene før. Jeg håper at statsråden i sitt innlegg vil si noe om hva Norges posisjon har vært når vi har ledet disse forhandlingene, for utad er det referert til at vi alle har måttet inngå kompromisser. Ja vel, men hva var Norges posisjon, hva jobbet vi for, og hva var kompromissene vi inngikk?

Kilde: data.stortinget.no · offentlig referat