OverStortinget

Jeg vil starte med å takke Kristelig Folkeparti for å ha fremmet forslag om utviklingspolitikk. Vi trenger mye mer debatt om hva som er god utviklingspolitikk, hvordan Norge skal bruke bistandsbudsjettet vårt, og hva som er utviklingspolitikk som ikke handler om bistand. Vi har en verden der ute som er totalt forandret etter hva som egentlig har vært debatter om norsk utviklingspolitikk. Jeg har fulgt disse debattene i over 20 år, og det som har slått meg, er at de egentlig er veldig like, samtidig som verden er totalt forandret. Vi har en storskalakrig midt i Europa. Det er mangel på tillit mellom de store landene. Vi ser hvordan humanitær tilgang brukes som et våpen i krig. Vi har sett det spesielt i Palestina, men også i andre kriger. Vi vet at behovene er helt annerledes der ute. Hva land ønsker av land som Norge, er blitt veldig annerledes. Samtidig har vi fått enorme bistandskutt. Vi har fått det fra amerikanerne, men vi har også fått det fra nær sagt alle andre europeiske land – fra den borgerlige regjeringen i Sverige, fra Tyskland, Storbritannia, Nederland. Nær sagt alle land rundt oss har gjort store bistandskutt. I fjor forsvant nesten én av fire kroner internasjonalt. Til det humanitære arbeidet var det enda verre. Der ble én av tre kroner borte på ett år. Norge er i dag det eneste landet som når 1 pst. av inntektene våre i bistand. Det er jeg stolt av, men det er allikevel en illustrasjon på at ting er veldig forandret der ute. Når alt er forandret der ute, ville det vært veldig rart om ikke vi også forandret oss. Det som har vært svarene våre – som har vært veldig gode svar tidligere – er ikke nødvendigvis det riktige for tiden framover. Derfor har jeg tatt initiativ til en stor debatt om dette, som skal ende opp i en stortingsmelding, men før den blir lagt fram, ønsker jeg å bruke mer tid på å diskutere. Vi har hatt seminarer rundt omkring i hele Norge, og det har vært morsomt å se at det har vært fulle hus overalt, av folk som har veldig forskjellige meninger om hva som er god bistands- og utviklingspolitikk. Det betyr ikke at vi skal gjøre alt annerledes, for vi har gjort veldig mye riktig og bra, men det betyr at vi skal forandre oss. La meg peke på noe: Jeg tror vi har vært for fragmentert. Vi har hatt for mange målsettinger. Jeg ønsker å være med på å rydde opp i det. Jeg ser fram til å diskutere med Stortinget i tiden fram til stortingsmeldingen blir lagt fram, og selvfølgelig aller mest når stortingsmeldingen først blir lagt fram. Vi har også hatt veldig mange samtaler der ute. Ofte blir debatter om norsk bistandspolitikk veldig sett med norske øyne, men hva er det egentlig som er ønsket av Norge der ute, blant våre partnere, blant folk på bakken? Det har vært veldig morsomt og fint å se at det er veldig mange som har stor interesse for dette ute i verden. Enda Norge er et land som virkelig blir lagt merke til i utviklingspolitikken, ser jeg fram til å fortsette gode diskusjoner rundt dette.