Videoopptak
Videoopptakene fra Stortinget er reservert abonnenter. Start 2 dager gratis og se dette innlegget umiddelbart.
Lås opp opptak →Innlegg · 11. jun 2026

SakInnstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jorunn Gleditsch Lossius, Jonas Andersen Sayed, Harry Valderhaug og Ida Lindtveit Røse om en langtidsplan for effektiv norsk bistand (Innst. 381 S (2025–2026), jf. Dokument 8:168 S (2025–2026))
Innlegget
Jeg viser også til foregående taler, som egentlig beskrev bistandsbehovet på en veldig god måte, og slutter meg til det i all hovedsak. Venstre har veldig lenge arbeidet for en mer langsiktig, resultatorientert og prioritert norsk bistand. I vårt stortingsvalgprogram framgår det at bistanden skal bli mer resultatorientert og kostnadseffektiv, og at det er behov for færre og tydeligere mål, tydeligere tematisk og geografisk prioritering og mer langsiktige investeringsstrategier. Vi mener at nettopp en langtidsplan, kombinert med en helhetlig vurdering av multilaterale partneres bidrag til norske bistandsmål, best kan operasjonalisere disse prinsippene. Vi slutter oss til de vurderingene forslagsstillerne gjør om behovet for langsiktighet, om Sending-utvalgets anbefalinger om et klarere skille mellom tradisjonell bistand og globale fellesgoder, om sivilt samfunns rolle og om en mer systematisk vurdering av multilaterale partnere. Jeg vil understreke at Venstre fastholder målet om at minst 1 pst. av BNI, bruttonasjonalinntekten, skal gå til bistand. Venstre støtter en todeling av bistanden i tråd med Sending-utvalget, slik at minst 0,7 pst. av BNI går til tradisjonell bistand og minst 0,3 pst. til globale fellesgoder som klima og natur, med mål om opptrapping på sikt. En langtidsplan bør operasjonalisere denne todelingen og sikre at klimabistanden kommer i tillegg til, og ikke på bekostning av, tradisjonell fattigdomsbekjempelse, i tråd med Parisavtalen. Vi i Venstre mener at kostnader til mottak av flyktninger i Norge ikke bør inngå som en del av bistandsbudsjettet, og at en langtidsplan bør avklare dette forholdet på prinsipiell basis. De globale utfordringene kan imidlertid ikke løses av offentlige budsjetter alene, derfor bør en langtidsplan legge til rette for at mer privat kapital mobiliseres til utviklingsland, bl.a. gjennom bruk av garantier og gjennom en styrket finansiering av Norfund og Klimainvesteringsfondet. Jeg viser også til klima- og skogprosjektet som et eksempel på langsiktig norsk bistand med dokumenterte resultater, og mener at satsingen bør styrkes. Norsk utviklingspolitikk må sees i sammenheng med europeisk samarbeid om bistand, klima og global helse. En langtidsplan bør avklare hvordan Norge kan koordinere innsatsen tettere med EU og likesinnede europeiske land, slik at norske bidrag forsterker framfor å duplisere felles europeiske initiativ.
Kilde: data.stortinget.no · offentlig referat