OverStortinget

Jeg tar opp Venstres forslag, men benytter også anledningen til å legge til at et velfungerende finansmarked ikke bare er et mål i seg selv. Det er en forutsetning for at kapital når fram til bedriftene som skal skape jobbene, teknologien og klimaløsningene Norge trenger framover. Finansmarkedsmeldingen bør leses i det lyset, og da er det noe som skurrer. Meldingen er nesten utelukkende beskrivende. Den er prosessorientert, den er ryddig, men den mangler retning. Finans Norge sier rett ut at de savner den «sense of urgency» som var der i fjor. Venstre deler den bekymringen. La meg trekke fram tre ting. Det første er EØS-etterslepet. Per april 2026 har Norge 84 finansmarkedsrettsakter som er vedtatt og har trådt i kraft i EU, men som fortsatt ikke er tatt inn i EØS-avtalen. Det er ikke et teknisk problem. Det er en konkurranseulempe som bygger seg opp over tid. Norske finansaktører møter andre regler enn sine europeiske konkurrenter. Jeg vil spesielt trekke fram DMA, digitalmarkedsforordningen, som fortsatt ikke er gjennomført i norsk rett. Uten DMA er norske fintech-aktører som Vipps ikke sikret tilgang til infrastruktur på like vilkår som Apples tjenester. Det begrenser konkurransen. Det svekker norsk næringsliv. Det burde vært prioritert for lenge siden. Det andre er forenkling. Finanstilsynet har fått et forenklingsmandat. Det er bra, men et mandat uten krav til mål og rapportering er et mandat uten innhold. Det er et fromt ønske. Basert på erfaring med omstillingsviljen i Finanstilsynet har jeg begrenset tro på at forenkling skjer av seg selv, uten krav om framdrift og etterprøvbare resultater. Sverige har en ordning der Finansinspektionen rapporterer systematisk og årlig om forenklingsstatus. Vi bør jo kunne gjøre det samme. Venstre foreslår derfor at regjeringen innfører en ordning med årlig rapportering til Stortinget om status for og effekt av gjennomførte forenklingstiltak etter modell fra Sverige. Litt svenske tilstander i Norge er helt OK, i hvert fall på dette området. Og vi foreslår at tilsynsmyndighetene gis et tilleggsmandat som eksplisitt forplikter dem til å veie hensynet til vekst, konkurransekraft og verdiskapning opp mot hensynet til finansiell stabilitet. Finanstilsynet er ikke bare en stabilitetsvakt, det er også en aktør med direkte innvirkning på om norsk næringsliv kan konkurrere på like vilkår som andre land. Det tredje er særnorske kapitalkrav. Det er ikke dokumentert at risikoen i norsk økonomi tilsier at vi gjennomgående skal ligge over EU- eller EØS-gjennomsnittet på så godt som samtlige kapitalkrav. Vi mener en helhetlig samfunnsøkonomisk kost–nytte-analyse av de samlede kapitalkravene bør gjennomføres og legges fram for Stortinget. Spesielt vil jeg nevne pensjonskassene. De er underlagt et særnorsk solidaritetkrav basert på Solvens II, som er utformet for kommersielle livsforsikringsforetak i et åpent marked. Pensjonskasser selger ikke produkter. De forvalter pensjoner til egne ansatte med en ansvarlig arbeidsgiver i ryggen. Det er en fundamentalt annen risikoprofil. Pensjonskasseforeningen har rett når de sier at dette er en særnorsk negativ diskriminering. Det binder kapital unødvendig, og det har konsekvenser for offentlige virksomheter og privat sysselsetting. Venstre mener regjeringen bør foreta en revisjon. Til slutt: Venstres budskap er enkelt. Norsk finansnæring skal ikke bekjempes. Den skal brukes som virkemiddel for kapitaltilgang til nye bedrifter, for grønn omstilling og for innovasjon. Men da må rammebetingelsene faktisk holde tritt med resten av Europa.