OverStortinget

I år ble det altså kuttet i den tradisjonelle, langsiktige bistanden, som dette forslaget også handler om, fordi det har blitt større utgifter til å huse flyktninger i Norge. Dette er en tradisjon. Det er ikke den første utviklingsministeren som gjør dette, at man kutter i viktige tiltak, utdanningsbistand og en rekke ting. Vi klarte dessverre ikke å kjempe inn igjen alt sammen, men noen ting fikk vi til. Er dette en tradisjon som man er nødt til å følge? Er det logisk at hver gang det blir mer utgifter til å huse flyktninger i Norge, skal man kutte i den langsiktige bistanden? Og hvis det er motsatt, at man faktisk ser at det er mindre utgifter til flyktninger, at det ligger an til lavere flyktningutgifter i Norge, vil man da øke den langsiktige bistanden for å veie opp for den manglende bruken på flyktninger?