OverStortinget

Det er fellesskapets ansvar å beskytte utsatte barn, som vi har hørt fra denne talerstolen mange ganger. Derfor vil jeg starte med å takke forslagsstillerne for å sette søkelyset på anbudssystemet i institusjonsbarnevernet, for det er et paradoks at en tjeneste som skal være preget av trygghet og forutsigbarhet, i så stor grad preges av enkeltkjøp og anbud. Barn som bor på institusjon, har ofte opplevd mye uro og mange brudd i livet. Da må vi organisere tjenestene på en måte som gir mer stabilitet, ikke mindre. Arbeiderpartiet deler derfor bekymringen som løftes fram i forslaget. Samtidig kommer vi ikke til å støtte forslaget i dag. Det er ikke fordi vi ikke anerkjenner utfordringene, men fordi vi mener problemet må løses på en måte som gjør at vi ikke ender opp med å skape nye problemer. Vi må klare å redusere bruken av anbud samtidig som vi sikrer stabilitet i tilbudet for de barna som trenger det mest. En av de største utfordringene i institusjonsbarnevernet har vært mangel på stabilitet og forutsigbarhet. Derfor er det positivt at vi nå ser resultater av arbeidet som er gjort. Antall brudd på bistandsplikten er kraftig redusert, og flere barn får den hjelpen de trenger, når de trenger den. Arbeiderparti-regjeringen jobber målrettet med å styrke grunnkapasiteten i institusjonsbarnevernet. Siden 2021 har grunnkapasiteten økt med 14 pst. Nå jobber vi aktivt med å konvertere flere enkeltkjøp til mer langsiktige avtaler. I sum vil dette gi mer trygghet og stabilitet for barna på institusjon. Det betyr likevel ikke at utfordringene er løst. Flere barn som kommer til institusjon i dag, har mer sammensatte og komplekse behov enn tidligere. Det stiller større krav til kapasitet, kompetanse og kvalitet i tjenestene våre. Derfor må vi fortsette arbeidet med Kvalitetsløftet i barnevernet. Vi må bygge sterke fagmiljøer, sikre tilstrekkelig kapasitet og legge til rette for mer stabile rammer for barna som trenger institusjonsplass. Jeg er ikke i tvil om at forslagsstillerne har de beste intensjonene med dette forslaget, men vi er bekymret for de konsekvensene en så fundamental omlegging vil kunne ha for barna i institusjonsbarnevernet. Vi gjør nå store endringer i institusjonsbarnevernet. Endringer som vil redusere bruken av anbud og gi mer forutsigbarhet for barna våre. Da mener vi det er viktig at vi får gjøre disse endringene nå, før vi legger dem til side og erstatter det med nok en omorganisering, nok en omveltning. Selv om de fleste i denne salen kjenner på en sterk utålmodighet – noe den forrige saken var et godt eksempel på – kan vi ikke miste av syne hva som er vår viktigste oppgave. Vår jobb er å sikre at alle barn som trenger hjelp fra barnevernet, møter en tjeneste som er trygg, stabil og ikke minst forutsigbar.