OverStortinget

Lovforslaget vi behandler her i dag, berører noen av de mest sårbare barna i samfunnet vårt, nemlig barn som har opplevd omsorgssvikt, ustabile relasjoner, rus, vold og kriminalitet – barn som trenger voksne som står i stormen sammen med dem. KrF mener at staten i de tilfellene der man overtar omsorgen, også overtar et særlig ansvar for å beskytte disse barna mot videre skade, og for å gi dem mulighet til en trygg utvikling. Lovendringene vi nå diskuterer, gir institusjonene tydeligere rammer for grensesetting, for bruk av fysisk makt i akutte situasjoner og for begrensning av kontakt og kommunikasjon når dette er nødvendig for å beskytte barnet. KrF støtter dette, men vi understreker samtidig at slike tiltak aldri må bli en erstatning for forebygging, omsorg, relasjonsarbeid og trygghet. De skal være unntak, ikke hovedregel. Vi vet at mange barn på institusjon bærer med seg erfaringer med grove svik, og mange kan ha tillitsproblemer. Derfor er rettssikkerheten helt avgjørende. KrF støtter forslaget om hyppigere nemndskontroll, sånn at barn og foreldre får en uavhengig vurdering av vedtakene hver sjette måned, for dette styrker barnets stemme og sikrer at tiltakene er nødvendige, forholdsmessige og til barnets beste. Vi støtter også at institusjonene får adgang til å sette nødvendige grenser i kraft av omsorgsansvaret, slik foreldre gjør, for det er jo sånn at tvang kan være omsorg, og barnevernsbarn – som alle andre barn – har krav på omsorg, lik de andre. Vi er imidlertid helt tydelige på at dokumentasjon, begrunnelse og barnets medvirkning skal være på plass. Barn skal forstå hva som skjer, hvorfor det skjer, og hvordan de kan klage. KrF er opptatt av stabilitet for barna, men vi kan ikke støtte forslaget om at akuttvedtak ikke skal inngå i makstiden. Etter vår vurdering svekker dette barnets rettssikkerhet og åpner for lengre, mer inngripende opphold enn nødvendig. Når staten bruker tvang, må tidsrammene være tydelige og forutsigbare for barnet. Samtidig er vi bekymret for om institusjonen faktisk har kapasitet og kompetanse til å gi barna den stabiliteten lovforslaget forutsetter. Det krever et sterkt faglig og trygt personale og rammer som kan støtte opp om trygghet, men det er relasjonene og kompetansen som skaper dem. Det er viktig med gode kompetansekrav og opplæring av ansatte i institusjon dersom man skal åpne for mer tvang. Alt i alt støtter vi dette lovforslaget og forventer at evalueringen om tre år gir oss kunnskap om hvordan barna faktisk opplever disse endringene, for barnets beste må alltid være vårt kompass. Likevel har jeg lyst til å gi en liten stemmeforklaring, for det står en feil i innstillingen. KrF stemmer altså mot forslag til vedtak II, punkt 2, og for I, med unntak av at vi stemmer mot § 6-2, tredje ledd. Jeg tar opp forslaget fra Kristelig Folkeparti.