OverStortinget

Institusjonsbarnevernet skal ivareta barn som trenger trygghet, stabilitet og et faglig sterkt tilbud når livet er som vanskeligst. Derfor er det alvorlig når Stortingets mål om at ideelle aktører skal stå for 40 pst. av institusjonsplassene, fortsatt ikke er nådd, til tross for at målet ble vedtatt allerede i 2018. Jeg vil understreke at dette ikke bare handler om prosentandeler eller organisering, det handler om verdier. Ideelle aktører har gjennom tiår vist at de leverer tjenester med høy kvalitet, sterk faglig forankring og et verdigrunnlag som setter barnet først. De er ikke drevet av overskudd, men av oppdrag. Derfor er det dypt bekymringsfullt at utviklingen går i feil retning, med økende bruk av kommersielle enkeltkjøp og manglende styring fra Bufdir. Representantforslaget vi behandler i dag, peker på en helhetlig og realistisk vei videre: å styrke ideelles rolle, sikre grunnkapasitet og legge til rette for omstilling til en ny institusjonsmodell. KrF mener at dette er nødvendig for å sikre kvalitet og forutsigbarhet for barna. Komiteens flertall velger likevel å ikke støtte forslaget, og jeg registrerer at det vises til pågående omstillinger og risiko for ustabilitet. Men nettopp derfor trenger vi en tydelig retning. Når vi vet at ideelle aktører ønsker å bidra, når vi vet at de leverer kvalitet, og når vi vet at Stortinget allerede har vedtatt et mål, da er det vanskelig å forstå hvorfor regjeringen ikke følger opp. KrF mener at offentlige og ideelle aktører skal utgjøre hovedmodellen i institusjonsbarnevernet. Anbud bør i størst mulig grad erstattes av langsiktige, kvalitetsbaserte avtaler. Barn skal ikke flyttes fordi kontrakter utløper. Barn skal ikke være prisgitt markedskrefter. I KrF er vi naturligvis veldig positive til et godt fungerende næringsliv, men det skal ikke være sånn at noen gjør seg rike på sårbare barns vonde oppvekst. Jeg vil særlig løfte tre punkter KrF mener er avgjørende: Målet om 40 pst. ideell andel må stå fast, og det må følges opp med konkrete tiltak. Det er ikke nok å vise til at målet finnes, det må realiseres. Ideelle aktører må gis forrang når enkeltkjøp skal konverteres til driftsavtaler, og når kapasiteten skal økes. Dette er nødvendig for å snu utviklingen. Grunnkapasiteten må styrkes, og akuttberedskapen må drives i offentlig og ideell regi. Barn i krise skal ikke møte et system uten ledige plasser. KrF mener dette representantforslaget peker i riktig retning. Det er et forslag som setter barna først, som styrker kvaliteten, og som gir institusjonsbarnevernet den stabiliteten det trenger. Derfor vil jeg oppfordre Stortinget til å støtte forslaget fra mindretallet, og sikre at ideelle aktører får den plassen Stortinget allerede har bestemt at de skal ha.