OverStortinget

Klimainvesteringsfondet er noe av det mest effektive vi har i norsk bistand. Det bygger ut fornybar energi i land som ellers ville brent kull, det utløser investeringer som ellers ikke ville skjedd, det skaper arbeidsplasser i utviklingsland, og det mobiliserer privat kapital der markedet alene ikke strekker til. Og det leverer. Fondets nye investeringer bare i fjor er ventet å unngå over 22 millioner tonn CO2 når de står ferdig. Det tilsvarer over halvparten av Norges samlede utslipp på ett år. Og dette gjør fondet med en solid avkastning – i snitt 13,3 pst. i året siden oppstart, målt i investeringsvaluta. Dette fondet har KrF et nært eierskap til. Det ble lagt fram av Solberg-regjeringen, med Dag-Inge Ulstein som utviklingsminister, og ble operativt i 2022. De to sakene vi behandler nå, er to ting som jeg mener at regjeringen gjør for sent. Det første er risikokapitalkravet. I dag blir 25 pst. av hver bevilgning ført som ordinær utgift – og teller dermed med i bistandsbudsjettet, på bekostning av annen bistand. Satsen er ikke satt etter en faglig risikovurdering; den er satt sjablongmessig. Differensiering er allerede etablert praksis: Nysnø har 35 pst., Ukraina-fondet til Norfund har 50 pst. Og det at private kommersielle aktører, som KLP, går inn i de samme prosjektene på like vilkår, viser at dette er investeringer markedet selv har tro på, ikke ren risiko som staten må gardere seg mot. Derfor støtter KrF forslaget om å sette kravet til 10 pst. og også forslaget om at regjeringen i det minste utreder en reduksjon. Regjeringen sier at fondet har for kort historikk, men Norfund har over 25 års erfaring med fornybarinvesteringer i utviklingsland. Dataen finnes. Det er ikke kunnskap en mangler – det er politisk vilje i Utenriksdepartementet til å stå opp mot Finansdepartementet. Det andre er opptrappingen. For bare ett år siden ba et bredt flertall regjeringen om en opptrappingsplan fram mot 2030. Det vedtaket kom på KrFs initiativ og har blitt liggende. Forutsigbarhet er en forutsetning for at Norfund skal kunne planlegge investeringer og hente inn privat kapital. Derfor støtter KrF forslaget om at en konkret plan skal bli lagt fram. Til slutt: En sånn opptrapping må ikke bli finansiert med å kutte i bistanden til de aller fattigste og mest utsatte. Andelen tradisjonell fattigdomsbistand er allerede historisk lav. Klima og fattigdomsbekjempelse trenger ikke å stå mot hverandre. Derfor støtter KrF også forslaget om at opptrappingen ikke skal gå på bekostning av fattigdomsbekjempende bistand, og at den ikke skal telles inn i 1-prosenten.