Videoopptak

Videoopptakene fra Stortinget er reservert abonnenter. Start 2 dager gratis og se dette innlegget umiddelbart.

Lås opp opptak →

Innlegg · 11. jun 2026

Kamilla Bjerkholt Karlsen
Kamilla Bjerkholt Karlsen
Arbeiderpartiet·Hordaland

SakInnstilling frå utanriks- og forsvarskomiteen om Samtykke til ratifikasjon av konvensjon om oppretting av ein internasjonal kravskommisjon for Ukraina og inngåing av avtale om deltaking i styringskomiteen for spesialtribunalet for Ukraina (Innst. 361 S (2025–2026), jf. Prop. 89 S (2025–2026))

Innlegget

Hva gjør verden når et stort land angriper et mindre land og ødelegger liv, byer og framtid? Midt i Europa ligger det flere utbombede områder etter eksplosjoner ingen av oss kan overse. Midt i Europa er takene på byggene vekk, og vinduene er knust. Midt i Europa ligger familiebilder strødd i hus der det en gang bodde helt vanlige familier. Saken som ligger til behandling i dag, er ikke bare fine ord. Den viser handlekraft og skaper håp om at den dagen krigen i Ukraina blir slutt, vil det få konsekvenser – ikke bare økonomiske, men også juridiske – og Norge har blitt bedt om å delta. Det ene verden skal gjøre, er å etablere en internasjonal kravkommisjon som skal registrere skadene av livsverk som ble støv på en natt, av takene og vinduene som er knust, av hjemmene til familiene som ikke kan bo der lenger. En kravkommisjon skal si: Ja, dette skjedde. Ja, noen er ansvarlige. Ja, dette skal dokumenteres. Det andre verden skal gjøre, er å opprette et spesialtribunal, en domstol for dem som både planla og satte i gang aggresjonen mot Ukraina. I internasjonal strafferett finnes det nemlig et hull. Det er mye enklere å strafforfølge krigsforbrytelser enn å holde toppledere ansvarlig for selve beslutningen om å starte en ulovlig angrepskrig. Derfor støtter Arbeiderpartiet å være med på å bygge en rettssal for akkurat dette. Vi er glade for at partiene på Stortinget er helt enige. Norge skal ikke endre lover eller kreve noe fra vanlige folk i denne saken. Det vi skal gjøre, er å bidra med støtte, penger og legitimitet. Vi skal være med på det store spleiselaget som sier at grenser betyr noe, folkerett betyr noe, og mektige land kan ikke bare ta andre land uten at det får konsekvenser. I saken som ligger foran oss i dag, brukes ord som ratifikasjon, folkerettslig bindende avtaler og jurisdiksjon, men under de ordene ligger det egentlig noe mer menneskelig: frykten for at hvis ingen holdes ansvarlig for det som har skjedd, kan det samme skje igjen.

Kilde: data.stortinget.no · offentlig referat