OverStortinget

Nå diskuterer vi en sak som i bunn og grunn handler om noe av det viktigste samfunnet vårt har ansvaret for: barn som ikke kan bo hjemme. Bak tallene finnes det barn som venter på trygghet, stabilitet og tilhørighet, barn som venter på et hjem, barn som venter på voksne som kan være der når livet er vanskelig. Derfor er det alvorlig at over 400 barn står i kø for å få fosterhjem. Det er ikke bare et tall – det er over 400 barn som venter på omsorg og forutsigbarhet. Familie- og kulturkomiteens behandling av representantforslaget om fosterhjemskrisen viser også at vi langt på vei er enige om problembeskrivelsen. Høringsinstanser, fagmiljøer, fosterforeldre og organisasjoner peker i samme retning: Rekrutteringen svikter, oppfølgingen er for svak, og mange fosterfamilier opplever manglende støtte og uforutsigbare rammevilkår. Når så mange aktører beskriver den samme virkeligheten, må vi lytte. For Fremskrittspartiet er det avgjørende at vi ikke bare diskuterer problemet, men også gjør noe med det. Skal flere si ja til å bli fosterforeldre, må de oppleve at samfunnet stiller opp for dem. Derfor er vi opptatt av bedre oppfølging, sterkere rettigheter og mer forutsigbare rammevilkår for fosterfamiliene. Mange fosterforeldre gjør en uvurderlig innsats på vegne av samfunnet. De åpner hjemmene sine for barn som trenger trygghet og omsorg, ofte i svært krevende situasjoner. Da må vi også sørge for at de ikke står alene. Fosterhjemskrisen handler ikke først og fremst om systemer, den handler om barn. Barn trenger stabile relasjoner, de trenger voksne som blir, og de trenger et hjem hvor de kan høre til. Når vi vet at mange fosterforeldre opplever at belastningen er stor og støtten for liten, må vi gjøre mer for å beholde de fosterhjemmene vi allerede har, samtidig som vi rekrutterer nye. Det er langt dyrere, både menneskelig og økonomisk, å la være. Derfor må vi ha som felles mål å gjøre det lettere å være fosterforeldre, ikke vanskeligere. Når over 400 barn står i kø for et fosterhjem, er det et tegn på at dagens system ikke fungerer godt nok. Derfor trenger vi bedre rekruttering, bedre oppfølging og bedre rammevilkår for fosterfamiliene. Vi skylder disse barna mer enn gode intensjoner. Vi skylder dem handling. Jeg tar opp forslagene som vi er med på.