OverStortinget

Liv Gustavsen (FrP) [15:34:19] (ordfører for saken): Jeg vil som saksordfører redegjøre kort for saken, og jeg vil først takke for et godt samarbeid i komiteen. Saken gjelder et representantforslag fra Kjersti Toppe om å øke andelen institusjonsplasser i ideelle barnevernsinstitusjoner. I komiteens behandling har det vært bred enighet om betydningen av høy kvalitet, tilstrekkelig kapasitet og stabile rammer for barn og unge som trenger et institusjonstilbud. Samtidig har det vært ulike syn på hvilken rolle, eierform og organisering vi bør ha i utviklingen av institusjonsbarnevernet. Et flertall i komiteen, bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Miljøpartiet De Grønne, viser til statsrådens grundige tilsvar og vurderinger og anbefaler at representantforslaget ikke vedtas. Mindretallet har fremmet egne merknader og alternative forslag, som partiene selv kommer til å redegjøre nærmere for under debatten. Med det anbefaler jeg komiteens flertallstilråding og går over til Fremskrittspartiets innlegg. Denne saken handler om hvordan vi sikrer de beste tilbudene for barn og unge som av ulike årsaker ikke kan bo hjemme, og som er avhengig av at samfunnet stiller opp med trygghet, omsorg og riktig hjelp. Forslagsstillerne ønsker å øke andelen institusjonsplasser i ideelle barnevernsinstitusjoner. Fremskrittspartiet deler ambisjonen om høy kvalitet, stabile rammer og gode tilbud for barna, men vi mener det blir feil å gjøre eierform til hovedsaken. For oss er det ikke avgjørende om en institusjon drives av det offentlige, en ideell organisasjon eller en privat aktør. Det avgjørende er om barnet får den hjelpen det trenger. Barn som plasseres i institusjon, har svært ulike utfordringer. Noen trenger trygghet og stabilitet etter omsorgssvikt. Andre sliter med rus, alvorlige psykiske helseutfordringer eller kriminalitet. Derfor trenger vi et mangfold av tilbud, høy faglig kompetanse og tilstrekkelig kapasitet. Fremskrittspartiet mener at institusjonsbarnevernet må styres etter barnas behov, ikke etter politisk bestemte mål om hvilke aktører som skal drive tilbudene. Dersom vi ensidig prioriterer én type aktør, risikerer vi å redusere fleksibiliteten i systemet. Vi trenger alle gode krefter dersom vi skal sikre at barn får hjelp når de trenger det. Både offentlige, ideelle og private aktører bidrar i dag med viktig kompetanse og kapasitet. Myndighetenes oppgave er å stille tydelige kvalitetskrav, følge opp institusjonene og sikre at barnas rettigheter ivaretas.