OverStortinget

Alle partier i denne salen ønsker det samme: at barn som trenger et institusjonstilbud, skal møte trygghet, stabilitet og høy kvalitet. Vi har diskutert dette i mange timer allerede, og vi er veldig samlet om akkurat det. Derfor er det kanskje viktig å stille spørsmålet: Hva er egentlig utfordringen i institusjonsbarnevernet? Er utfordringen at for få institusjoner drives av ideelle aktører, eller er utfordringen at barn med svært ulike behov trenger flere tilpassede tilbud, flere stabile voksne, bedre oppfølging og tilstrekkelig kapasitet? For Fremskrittspartiet er svaret helt klart. Vi mener utfordringene i institusjonsbarnevernet er langt større og mer sammensatt enn spørsmålet om hvem som eier og driver institusjonene. Det avgjørende er ikke om tilbudet er offentlig, ideelt eller kommersielt, det avgjørende er kvaliteten på tilbudet og evnen til å se og følge opp hvert enkelt barn. Barn i institusjonsbarnevernet er ikke en ensartet gruppe. Noen trenger omsorg, trygghet og stabilitet. Andre sliter med rus, vold, kriminalitet eller alvorlige psykiske helseutfordringer. Derfor trenger vi større differensiering og et bredere spekter av tilbud enn det vi har i dag. Målet må være hjelp, utvikling og trygghet for barnet, ikke oppbevaring. Jeg merker meg at statsråden i sitt svar er tydelig på at det fortsatt vil være behov for både offentlige, ideelle og kommersielle aktører for å sikre tilstrekkelig kapasitet og kvalitet. Da blir det vanskelig å forstå hvorfor Stortinget skal vedta mål som i praksis innebærer at enkelte aktører skal favoriseres framfor andre. Statsråden skriver selv at en økning til 40 pst. ideelle plasser vil kunne innebære utfasing av kommersielle plasser, økte kostnader og usikkerhet knyttet til kapasitet og geografisk dekning. Det bekrefter etter FrPs syn at denne debatten handler mer om eierform enn om barnas behov. For oss er det offentlige sin viktigste oppgave å stille tydelige kvalitetskrav, føre kontroll og sikre god oppfølging, uavhengig av hvem som driver institusjonene. Vi trenger alle gode krefter dersom vi skal sikre at barn får hjelp når de trenger det.