Videoopptak
Videoopptakene fra Stortinget er reservert abonnenter. Start 2 dager gratis og se dette innlegget umiddelbart.
Lås opp opptak →Innlegg · 11. jun 2026

SakInnstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse, Jorunn Gleditsch Lossius, Jørgen H. Kristiansen og Harry Valderhaug om å innføre 13-årsgrense på kjøp av smarttelefon (Innst. 330 S (2025–2026), jf. Dokument 8:236 S (2025–2026))
Innlegget
Stortinget skal nå behandle et forslag om å innføre aldersgrense på 13 år for kjøp av smarttelefon. Intensjonen bak forslaget er god. Alle ønsker vi at barn skal ha en trygg oppvekst og en god digital hverdag, men gode intensjoner er ikke nok. Tiltakene vi vedtar, må også være målrettede og ha faktisk effekt. Det er nettopp her dette forslaget bommer. Svært få barn under 13 år går selv til butikken og kjøper en smarttelefon. Det er foreldre og foresatte som kjøper telefonen, betaler abonnementet og avgjør om barnet skal få tilgang til den. Forslaget regulerer derfor i liten grad den faktiske situasjonen. Det betyr ikke at utfordringene knyttet til barns skjermbruk ikke er reelle. Mange foreldre opplever et press når stadig yngre barn får smarttelefon. Mange er bekymret for hvor mye tid barn bruker foran skjermen. Dette er viktige spørsmål som fortjener en seriøs debatt. Når utfordringen ligger i foreldres valg og ansvar, hjelper det imidlertid lite å innføre et forbud som i praksis retter seg mot barna, som sjelden eller aldri kjøper telefonen selv. Fremskrittspartiet mener at foreldre har hovedansvaret for egne barn. Foreldre kjenner sine barn best og må ha friheten til å gjøre vurderinger ut fra barnets modenhet, behov og situasjon. Det er ikke statens oppgave å overta slike vurderinger gjennom stadig nye reguleringer. Politikk må handle om å løse problemer, ikke om å skape inntrykk av handling. Dette forslaget vil ikke hindre barn i å få smarttelefon. Det vil ikke endre foreldrenes beslutning. Det vil heller ikke løse utfordringene forslagsstillerne peker på. Stortingets oppgave er ikke å vedta lover for lovenes skyld. Vi skal ikke endre regelverket bare for å kunne krysse av på en politisk sjekkliste og si at noe er gjort. Lovverk som ikke fungerer i praksis, skaper ikke løsninger. Det skaper bare mer byråkrati. Dette forslaget er et eksempel på nettopp det. Intensjonen kan være god, men forslaget er dårlig gjennomtenkt og retter seg mot feil problem. Det gir inntrykk av handling uten å gi resultater. Fremskrittspartiet er opptatt av løsninger som virker. Vi sier nei til unødvendige forbud, nei til mer byråkrati og nei til symbolpolitikk.
Kilde: data.stortinget.no · offentlig referat