OverStortinget

Jeg vil begynne med å takke forslagsstillerne bak representantforslaget for å sette dette på dagsordenen. Jeg tror ikke noen barn som flytter inn på en barnevernsinstitusjon, spør hvem som vant anbudet. De spør om de er trygge, om de voksne blir værende, og om dette stedet endelig kan bli et hjem. Det er nettopp derfor denne saken er så viktig, for når samfunnet overtar omsorgen for et barn, påtar vi oss et av de største ansvarsområdene et fellesskap kan ha. Da må barns beste være styrende for alle de beslutningene vi tar – ikke markedslogikk, ikke konkurranseutsetting, ikke profitt. SV mener derfor at tiden er inne for å avvikle anbudssystemet i institusjonsbarnevernet. Noen sier de er bekymret for at barnevernet skal gjennom en ny omorganisering, men til dem vil jeg si: Hva med de barna som er en del av et system som svikter dem hver eneste dag, barn som er i konstant omstilling, med stadig store endringer, omveltninger og usikkerhet hver eneste dag? Barnevernet har et helt spesielt samfunnsoppdrag. Det skal hjelpe barn og unge som har opplevd omsorgssvikt, vold, rusproblemer, psykiske utfordringer, eller andre belastninger som ingen barn skal måtte stå i alene. Disse barna trenger rett hjelp til rett tid, men de trenger også noe mer: trygghet, stabilitet, kontinuitet og ikke minst stabile relasjoner. Gang på gang viser erfaringene fra barnevernet at det som hjelper barn best, er voksne som faktisk blir værende. Barn som har opplevd svik, trenger ikke flere kontrakter. De trenger stabile voksne. Derfor mener SV at omsorg ikke skal organiseres som et marked. La meg være tydelig: Problemet er ikke de ansatte som hver dag gjør en uvurderlig innsats for disse barna. Problemet er et system som gjør omsorg til en vare som kan konkurranseutsettes gjennom anbud. Fellesskapets penger skal gå til fellesskapets formål. SV ønsker derfor at hver krone som bevilges til barnevernet, skal komme barna til gode gjennom flere ansatte, høyere kvalitet, bedre oppfølging og mer stabile tilbud – ikke gjennom overskudd til kommersielle eiere. Dette handler ikke om å skape uro eller å gjennomføre en brå omlegging. Det handler om å ta ansvar for en planmessig og trygg overgang til et barnevern der eierskap og drift er offentlig eller ideell. For de fleste av oss er et anbud en kontrakt. For et barn i barnevernet kan et anbud bety at relasjonene brytes og trygghet forsvinner. Jeg tar herved opp SVs forslag.