OverStortinget

Vi er opptatt av å snakke om klasseskiller i samfunnet. De klasseskillene er det også mange familier og gravferdsagenter som kan rapportere om, for det foreligger også klasseskiller når vi tar avskjed med våre aller kjæreste og næreste. Bare ved valg av kiste: Skal det være en hvit kiste med messinghåndtak – har du råd til det? Eller skal det være en kiste som består av sponplater, som ser ganske uverdig ut? Det er et av de første valgene man må ta når man mister en av sine kjære. Statsråden sa i sin tale her i stad at det er en velfungerende sektor. Vel, jeg møter flere som sier at det ikke er en velfungerende sektor, og at mange står med enorme utgifter og føler at de møter en nådeløs bransje, hvor mange reguleringer mangler transparens og utgiftene pakker seg på. Man kan leie duker, og man kan leie lysestaker, og alt sammen koster, men akkurat ved kistevalget begynner klasseforskjellene å synes. Grunnen til at SV har fremmet de forslagene vi har, er for det første at vi anser at de ikke har budsjettmessig konsekvens. Men vi mener at det er et tydelig signal til regjeringen om at dette er en bransje som må reguleres, og at det er en bransje som må ses i kortene, sånn at vi nettopp beholder den verdigheten vi skal ha i dette temaet. I tillegg mener vi at det finnes områder der fellesskapets ansvar må være tydelig, der hensynet til verdighet og tillit må veie tyngre enn hensynet til marked og konkurranse. Derfor er forslaget om offentlig eierskap til krematorier veldig viktig. Krematorier er ikke bare teknisk infrastruktur, de er en del av samfunnets aller siste omsorgstjeneste. SV mener fellesskapet skal ha ansvaret for denne oppgaven fra begynnelse til slutt. Når mennesker mister noen de er glad i, skal de møtes med verdighet, kvalitet og forutsigbarhet, ikke tilfeldigheter, ulikhet eller kommersielle interesser. Det er derfor vi har fremmet de forslagene vi har i dag, og håper på støtte til dem.