OverStortinget

De siste ukene har jeg representert Rødt i forhandlinger om revidert nasjonalbudsjett, og etter mange sene kvelder, og for så vidt netter, kunne vi til slutt signere på en avtale som flytter på ca. 5 mrd. kr til en rekke gode formål. Ikke minst er det nok mange som har fått med seg at vi har fått en historisk økning i minstepensjonene. Disse 8 000 ekstra kronene til minstepensjonistene ble møtt av en del forståsegpåere, både i opposisjonspartiene og blant bankenes egne ekspertkommentatorer, som grovt uansvarlige. Det kunne sette press på renten, og det som verre var, at man delte ut noen tusenlapper til dem som har lite. Jeg kan ikke huske at noen av de samme forståsegpåerne hadde et eneste lite kvekk å si da nyheten nylig kom fra SSB om at norske bankers overskudd etter skatt bare i første kvartal i år var 6,2 mrd. kr høyere enn året i forveien. Faktisk har bankenes overskudd her i landet økt med flere titalls milliarder i året. Bare på de siste fem årene har overskuddet doblet seg. Mange vil huske at dette er i den samme perioden Norges Bank har ført en veldig ivrig rentepolitikk, med renteøkninger på rekke og rad, som har åpnet fantastiske muligheter for bankene til å tukle og trikse med renten de tilbyr oss kunder på både innskudd og utlån. Bare i kjølvannet av Norges Banks siste renteøkning nå i mai har vi sett hvordan flere av de største bankene i landet har benyttet anledningen til å øke utlånsrenten så mye som dobbelt så mye som innskuddsrenten, nettopp for å kryste ut enda flere rentekroner fra vanlige folk. Vi som politikere løper etter med gode tiltak, som økt pensjon og billigere kollektivtrafikk, osv., men det er lite av dette som kan måle seg mot den grådigheten som bankene utsetter folk for. Som LO påpeker i sitt innspill til denne meldingen, bidrar denne utviklingen både til økt risiko for en unødvendig nedkjøling av økonomien og til en ressursoverføring fra husholdninger til banker – med andre ord: penger ut av lommene på folk og penger inn på kontoen til bankene. Da skulle man kanskje håpet at denne sal var villig til å ta noen grep, f.eks. vedta noe som begrenser bonusfesten i DNB, eller sørge for at noen av disse milliardene som nå finner veien til bankene, i stedet begynner å bli ført tilbake til vanlige norske familier. Vel, Rødt har en rekke forslag i denne innstillingen som vil gjøre nettopp det, både om å øke skatten på bankenes overskudd, og om å prøve å regulere hvor store rentemarginer bankene får lov å ha. Det er mange partier her som snakker varmt om at vi må sikre konkurransen i bankmarkedet, og at vi som kunder må bruke forbrukermakten vår for å presse fram endring. Det er vel og bra, men hvorfor kunne ikke vi, staten, som største eier i Norges største bank, DNB, i det minste vært litt tydeligere overfor dem på hvordan de skal behandle sine kunder? Eller hvorfor er det ikke mulig for alle norske lånekunder å velge å ha boliglånet sitt i en statlig eid bank som ikke skal finansiere enorme bonuser og utbytter til sine eiere? Rødt mener at man må være litt hardere i klypa overfor bankene enn den servile og litt passive linjen som flertallet i dag legger seg på. Til slutt noen ord om den pågående evalueringen av Norges Banks mandat, som det også er forslag om i denne saken. Vi har lenge kritisert måten Norges Bank praktiserer sitt nåværende mandat på. De har økt renten for fort og for mye i møte med de internasjonale kostnadssjokkene som velter innover oss fra utlandet, og det blir en saftig tilleggsstraff til alle dem som allerede sliter med økte priser på mat, strøm og drivstoff. Rødt imøteser derfor en større debatt om Norges Banks mandat utover høsten, og mener det både trengs en bedre balanse i mandatet, og hvordan det praktiseres av Norges Bank, for å sikre at ikke enda flere arbeidsfolk mister jobben i tiden som kommer.