OverStortinget

Tellef Inge Mørland (A) [16:32:34] (ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke finanskomiteen for godt samarbeid i de to sakene vi nå har til debatt. Mens behandlingen av rapporten fra Norges Banks representantskap har en enstemmig komité bak seg i alle merknader, har det vært betydelig mer aktivitet knyttet til finansmarkedsmeldingen. Jeg kommer derfor til å bruke resten av tiden min på den. I forbindelse med årets finansmarkedsmelding er det avholdt åpen høring, der sentralbanksjefen var særskilt invitert for å redegjøre for utøvelsen av pengepolitikken. Det har ellers vært et betydelig engasjement knyttet til meldingen, og komiteen har mottatt skriftlige og muntlige innspill fra 16 ulike organisasjoner. Finansnæringen utgjør om lag 2 pst. av den totale sysselsettingen i Norge og om lag 6 pst. av verdiskapingen. Det er med andre ord en lønnsom næring som er viktig for både sysselsetting og skatteinntekter. Finansnæringen har derfor i seg selv stor betydning, og i tillegg er den avgjørende for kapitaltilgangen til andre næringer og husholdningene. I forbindelse med komiteens behandling av meldingen er det framkommet om lag 30 mindretallsforslag og 3 flertallsforslag. Jeg legger til grunn at partiene selv redegjør for sine mindretallsforslag. Det er imidlertid en samlet komité som ber regjeringen vurdere en økning av beløpsgrensen for når statsforvalteren overtar forvaltningen av finansielle eiendeler som eies av barn eller annen person med verge. Det er også en samlet komité som ber regjeringen vurdere om det bør åpnes for flere plasseringsmuligheter enn bankinnskudd for disse personene. Komiteen har vært opptatt av at midler forvaltet av statsforvalteren de siste årene har hatt en tendens til å forvitre over tid når de har vært plassert som bankinnskudd, når man tar høyde for inflasjon. Samtidig er det avgjørende at forvaltningen skjer med en forsvarlig risiko, og det er dette komiteen nå ber regjeringen gjøre en vurdering av. Komiteen har i tillegg levert et flertallsforslag, som også Arbeiderpartiet er med på, der man ber regjeringen utrede om og hvordan rente- og kombinasjonsfond kan innlemmes i ordningen med aksjesparekonto, og samtidig vurdere om det er andre spareprodukter eller verdipapirer som enkelt kan inkluderes i ordningen. Dette kan på mange måter ses som en utvidelse av det tidligere vedtaket i Stortinget om å inkludere små og mellomstore markedsplasser, som Euronext Growth, i ordningen. Jeg vil nå gå over til å argumentere for Arbeiderpartiets syn i denne saken. For Arbeiderpartiet er det avgjørende at vi har en konkurransedyktig finansnæring i Norge som bidrar til å sikre kapital over hele landet. De siste årene har vi derfor gjort flere grep for å styrke konkurransekraften til næringen og sørge for at det ikke skal ligge insentiver til å flytte aktivitet ut av landet. Det beste eksempelet i så måte var da regjeringen i forbindelse med årets statsbudsjett forbedret reglene for rente- og kombinasjonsfond, slik at man fikk like konkurransebetingelser som i andre europeiske land, og kanskje særlig med tanke på Sverige. Dette førte bl.a. til at Storebrand stoppet utflaggingen av sine fond. Finansnæringen har selv pekt på regelverksharmonisering med andre europeiske land som et av de viktigste politiske grepene for å sikre gode rammevilkår. Regjeringen har derfor det siste året prioritert å ta ned etterslepet på feltet når det gjelder innlemmelse av EU-regler i EØS-avtalen og i nasjonal rett. Det gjenstår fortsatt noe arbeid på feltet, men man har kommet et godt stykke på vei. Forenklingsarbeid er et annet område som er prioritert av regjeringen. Vi vet at regelverksutformingen på feltet er blitt betydelig mer kompleks de siste årene. Noe av det følger som en del av at vi gjennom EØS-avtalen er tett knyttet til EU, også når det gjelder finansmarkedet. Det er samtidig helt nødvendig å prioritere arbeidet mot f.eks. hvitvasking og svindel, men unødvendig rapportering og dokumentering kan bidra til å svekke konkurranseevnen. Regjeringen har derfor gitt Finanstilsynet et eget oppdrag om å bidra til forenkling på feltet i sitt arbeid og i sin regelverksutforming. I finansmarkedsmeldingen peker vi på at det er viktig at man blir målt på dette, og at man også kan rapportere på det i senere meldinger. I forbindelse med behandlingen av denne meldingen har ikke Arbeiderpartiet funnet det riktig å gi Finanstilsynet et «growth mandate». Når tilsynet skal bidra til forenkling for næringen, vil dette likevel være et positivt bidrag. Men en viktig oppgave for Finanstilsynet er å drive med nettopp tilsyn. Samtidig har tilsynet et mandat om å bidra til finansiell stabilitet. I noen situasjoner kan det derfor tenkes at et «growth mandate» vil kunne komme i motstrid med disse oppgavene. Arbeiderpartiet ser det imidlertid som en del av politikkens oppgave å bidra med å legge til rette for at finansnæringen kan vokse videre i Norge. Vi har en ambisjon om å fortsette å spille på lag med næringen, og heldigvis, resultatene fra de siste årene viser at vi har en finansnæring i Norge som lykkes svært godt. Det er et godt utgangspunkt å bygge videre på i årene som kommer, sammen med næringen.