OverStortinget

Jeg vil starte med å takke saksordfører Benjamin Jakobsen for et godt arbeid, i tillegg til komiteens arbeid, for det er fint å samle oss for å diskutere hva vi kan være enige om i saker som er så viktige som dette. Det har jo komiteen klart i stor grad. Når staten overtar omsorgen for et barn, overtar vi også et veldig tungt og helt særskilt ansvar. Vi har et ansvar for å beskytte det barnet mot skadelig utvikling, mot rus og vold og mot sårbarhet knyttet til kriminelle nettverk. Vi skal gi det omsorg, i noen grad behandling og i noen tilfeller grensesetting. I dag ser vi dessverre at ansatte i barnevernet ofte føler seg maktesløse i møte med alvorlige situasjoner. Lovverket har ikke gitt dem gode nok verktøy til å gripe inn, og det skaper utrygghet for de ansatte, for samfunnet rundt og aller mest for barna selv. Derfor støtter Høyre hovedretningen i lovforslaget. Vi er positive til at det nå gis tydeligere hjemler for grensesetting, for bruk av fysisk makt i akutte situasjoner og begrensning av kontakt og kommunikasjon når det er nødvendig, og vi støtter også at det åpnes opp for lengre opphold. Det er helt riktig at den tiden som barn tilbringer på en akuttplassering, ikke lenger nødvendigvis skal spise av den totale makstiden for behandling. Akuttfasen handler om krisehåndtering. Jeg har møtt og vært hos en rekke barnevernsinstitusjoner som sier at de føler at de får for lite tid, fordi det har gått vekk mye tid i akuttdelen av oppholdet. Men la meg også være krystallklar på en ting: Tvang er et ekstremt inngripende virkemiddel, og mange av barna i institusjonsbarnevernet bærer med seg blytunge erfaringer med omsorgssvikt og maktmisbruk. For disse barna kan feilaktig bruk av tvang forsterke traumer, og det kan bryte ned den tilliten vi er helt avhengige av for at de faktisk skal kunne få hjelp og ta imot hjelp. Derfor er Høyre opptatt av at vi må sikre barna sterke rettigheter, at det skal være jevnlig domstolsprøving, og at man løpende skal dokumentere bruk av tvang, for tvang skal alltid være siste utvei. Nye lovparagrafer løser imidlertid ikke krisen i barnevernet alene. Det er urovekkende store utfordringer i institusjonsbarnevernet, noe Stene-utvalget la særlig vekt på. Forrige taler fremmet forslag 1, som Fremskrittspartiet og Høyre står bak, om at regjeringen må komme tilbake til Stortinget med en oppfølging av Stene-utvalget med nødvendige lovendringer og organisatoriske endringer innen utgangen av 2026. Jeg ønsker å diskutere underveis i denne saksbehandlingen om vi kan si innen første halvdel av 2027, og om det da kan være mulig å få flertall for et sånt forslag, eller i hvert fall få flere med på et slikt forslag i Stortinget i dag.