OverStortinget

Institusjonsbarnevernet i Norge står jo i en kapasitetskrise. Akkurat nå brytes statens bistandsplikt ganske systematisk. Det er barn som trenger akutt omsorg, og som blir stående uten det tilbudet som de har krav på. I Høyre er vi helt krystallklare: Vi må ta i bruk hele samfunnets samlede kapasitet for å løse de store velferdsoppgavene. Det viktigste i barnevernet er barnets behov og at kvaliteten på omsorgen er høy, ikke hvem som eier sengen barnet sover i. Arbeiderpartiet og Støre-regjeringen, først med også Senterpartiet i regjering, må ta ansvar for det som skjedde i starten av deres regjeringstid. Man nedsatte et avkommersialiseringsutvalg, og man lot særlig Rødt og SV, men jeg vil også si Senterpartiet, få veldig stort gjennomslag for å fase ut private aktører. Det hadde store virkninger. Forsøkene har så langt kostet opp mot en halv milliard fordi det ble en dramatisk økning i kapasitetsutfordringene, med for få plasser. Man hadde ingen plan for å erstatte de plassene man faktisk bare takket nei til. Det er en uforutsigbar styring, der staten først sier opp avtaler, men så kommer løpende etterpå fordi man ser at det er et behov for at flere får muligheten til å bidra til å skape trygge plasser for barn i barnevernet. Det er ikke bare elendig økonomistyring, det er et svik mot barna. Jeg snakket på den tiden med mange ansatte i lokalt barnevern som var kjempefortvilet. De hadde ingen steder, ingen trygge senger, å sende de barna som trengte et sted å bo, fordi ideologi hadde styrt regjeringen fullstendig, og man sa nei takk til privat kapasitet. Man trenger ikke bare å ta Høyres ord for dette. Riksrevisjonens knusende rapport, Dokument 3:10 for 2024−2025, slår også fast kritikken mot regjeringens barnevernspolitikk. Barn i barnevernet har ulike og sammensatte behov. Derfor må tilbudet tilpasses barnet og ikke systemet. Et mangfold av plasser levert både av offentlige, ideelle og private aktører gir større kapasitet, flere valgmuligheter og bedre treffsikkerhet. Anbud er heller ikke et skjellsord. Bruker man anbud riktig, er det et viktig verktøy for å sikre kvalitet, for å sikre mangfold og for veldig god bruk av fellesskapets ressurser. Man kan også stille tydelige krav til innovasjon, og man kan være opptatt av å bruke anbudene til å få igjen mye kvalitet. Når venstresiden alltid setter ideologi foran kvalitet, er det de mest sårbare barna som betaler den prisen. Høyre vil alltid velge barna først.