OverStortinget

Det er ingen tvil om at vi har veldig mange kommuner i Norge, og vi har veldig mange kommunale barnevern som opplever at det er veldig stor gjennomtrekk av ansatte. Dette opplever fosterfamiliene også, for det er den enkelte som har ansvar for å være koordinator og kontakt med fosterfamilien – som har veldig mye å si i forholdet mellom kommunen og fosterfamilier når det gjelder barnets beste – og det er veldig stor turnover. Vi har foreslått noen mentorordninger for de ansatte. Hva tenker egentlig statsråden om at en familie sier at de på 11 år hadde 14 ulike saksbehandlere? Hvordan skal man føle seg trygg i samarbeidet og ikke føle seg helt hudløs med tanke på om man faktisk har noen – en motpart – som forstår hva man står i, og som følger en over tid?