OverStortinget

Amalie Gunnufsen (H) [12:33:29] (ordfører for saken): Jeg vil starte med å gratulere alle som har jobbet for disse lovendringene – ikke minst mine gode kollegaer i komiteen – med det som tross alt er en historisk dag. Når vi i dag fjerner kravet om en konkret arbeidsulykke for å få dekket en yrkesskade, gjør vi de største endringene i yrkesskaderegelverket på 30 år. Hele komiteen er enig i at dette er en helt nødvendig modernisering av yrkesskaderegelverket. I dag styrker vi rettssikkerheten til dem som blir skadet på jobb, og sørger for at regelverket i større grad gjenspeiler den risikoen mange møter hver eneste dag. Jeg vil gjerne takke komiteen for det jeg synes har vært et spesielt godt samarbeid. Jeg har opplevd en komité som har lagt prestisje og blanke seiere til side for å få en så bred enighet som overhodet mulig. Det har hele veien vært et mål for komiteen å skrive seg sammen. Det er fordi merknadene vil være en del av lovens forarbeider. Da har det vært viktig for komiteen å gi så tydelige og samstemte signaler om Stortingets intensjoner. Dagens vedtak markerer slutten på en veldig viktig etappe i det som tross alt er et resultat av mange år med utålmodighet for et bedre regelverk, og en oppfølging av mange av vedtakene Stortinget gjorde i juni i fjor. Men vi er heller ikke helt i mål. Flere av Stortingets tydelige bestillinger står fortsatt uoppfylt. Stortinget ba om et hurtigspor for å sikre at de sju kreftformene som er knyttet til brann- og feieyrket, blir godkjent som yrkessykdommer i tråd med IARCs klassifisering. Det var en klar forutsetning at dette skulle skje raskt. Det er ennå ikke på plass. Stortinget ba også om å fjerne unntaket for psykiske og fysiske belastningslidelser i folketrygdloven, nettopp for å tette kjente hull i dekningen. Det følges heller ikke opp i lovforslaget. Så er det viktig for meg å si at vedtaket i dag også er et resultat av mange vonde historier, historier om folk som har skadet seg og blitt syke mens de har reddet liv, båret på barn, pleiet eldre, øvd på utenkelige situasjoner og gått målrettet inn i brennende hus. Altfor mange har stått alene etter å ha blitt syke, og de har betalt med egen helse. Disse historiene har vist hvorfor denne lovendringen er nødvendig. Vi er takknemlige for alle som har løftet fram historiene, for det har bidratt til å skape endring. Så til Høyres posisjoner: I dag vedtas også rebalanseringen av langtidsplanen for Forsvaret. Forsvaret er i endring og under kraftig oppbygging. Vi skal rekruttere flere til Forsvaret, men vi skal også beholde nøkkelkompetanse. Da må staten være en god arbeidsgiver. Når det nå skal trenes og øves mer, er risikoen for skader og slitasje også til stede. Vi mener at Forsvarets personell står i en rettslig særstilling, fordi militært ansatte kan beordres til oppdrag med betydelig og uforutsigbar risiko – uten reell reservasjonsrett. Denne risikoen er ikke tilfeldig eller selvpålagt. Den er systematisk, planlagt og pålagt av staten som arbeidsgiver. Derfor har vi ønsket at regjeringen skal se på om vi i likhet med det som gjelder for politiet og ansatte i norske fengsler, kan få et yrkesskaderegelverk i forsvarsloven som håndterer det som er helt spesielt med den tjenesten. Vi registrerer at forsvarsministeren har blitt bedt om å vurdere om det nye regelverket kan endre noe av det som har vært krevende i Forsvaret, men vi er tvilende til om den utvidelsen vi vedtar i lovverket i dag, vil fjerne noen av de viktigste juridiske gråsonene som er spesielle for Forsvaret. Vi opplever ikke at forsvarsministeren svarer på hvem som skal bære risikoen når staten pålegger den. Vi må etter dagens regelendring forvente en periode med noen avklaringer, og det vil være rom for tolkning, særlig når det gjelder det som oppstår i komplekse operasjoner, trening og belastning over tid. Vi foreslår også sammen med Frp, SV og Rødt i dag at regjeringen sikrer at pågående og avgjorte saker etter vedtaket 2. juni 2025 blir vurdert etter intensjonene i vedtak nr. 820, om hurtigspor. Det er nå over ett år siden vi gjorde vedtaket, og det er viktig at vi forsikrer at syke arbeidstakere i brann- og feieyrket skal få sine saker behandlet og avgjort.