OverStortinget

Nå var jeg egentlig veldig klar for å spise kake og feire det som er en viktig seier, og at vi i så stor grad har klart å bli enige. Men jeg er nesten nødt til å ta opp angrepet jeg fikk fra representanten Sandanger, som lurer på om partiene som har ønsket at man skal vurdere en egen særlovgivning i Forsvaret, ikke har tillit til det forsvarsministeren sier. Jeg tror det mest spesielle i denne saken er at Arbeiderpartiet, som ellers er så flinke til å lytte til fagbevegelsen, ikke har tillit til det Befalets Fellesorganisasjon eller Politiets Fellesforbund sier. Arbeiderpartiet spiller høyt med risikoen til personell i Forsvaret når de argumenterer så hardt for at de gode, generelle endringene vi vedtar i dag, også ivaretar de spesielle. Det er fremdeles mye som er uavklart. Jeg mener det er en grunnleggende forskjell når man jobber i Forsvaret, der man er vernepliktig eller beordringspliktig og blir beordret inn i situasjoner man ikke kan reservere seg mot, og hvor man heller ikke har muligheten til å vite hva som venter. Jeg kan ikke snakke som tidligere ansatt i Forsvaret, men jeg kan snakke som en som har gitt gode klemmer til noen som skal reise ut på patrulje i mange uker, der vi ikke vet hva som skal skje, og der vi vet at det er skarpe situasjoner og mange uforutsette hendelser. Dette mener jeg: I den tiden vi er i, kan Stortinget be regjeringen om å få utredet en sånn type særlov. Forsvarsministerens resonnement bygger på en forutsetning om at en utvidelse av arbeidsulykkebegrepet automatisk vil fjerne de utfordringene Forsvaret til nå har hatt. Men det er fremdeles ikke dokumentert, og det er heller ikke gode svar på hvem som har ansvaret når staten pålegger dem å ta den risikoen. Så inntil man kan dokumentere at de juridiske gråsonene Forsvarets personell står overfor nå, forsvinner, kan ikke vi gjøre noe annet enn å fremme det forslaget vi gjør i dag. Jeg er veldig glad for at det ser ut til at det forslaget nå får flertall. Helt til slutt vil jeg takke for en god debatt. Nå gleder jeg meg veldig til å feire det som må være en av de største endringene man gjør i yrkesskaderegelverket – i hvert fall den aller største endringen man har gjort på 30 år.