Videoopptak

Videoopptakene fra Stortinget er reservert abonnenter. Start 2 dager gratis og se dette innlegget umiddelbart.

Lås opp opptak →

Innlegg · 12. jun 2026

Bjørnar Moxnes
Bjørnar Moxnes
Rødt·Oslo

SakInnstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Forsvarsløftet – Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren (Innst. 440 S (2025–2026), jf. Prop. 68 S (2025–2026))

Innlegget

Rødt har i alle år ment at vi må styrke forsvaret av Norge, samarbeide med demokratiske land nær oss og ikke minst gjøre oss mer uavhengige av USA. Dette er nå i ferd med å skje. USA vender seg vekk fra Europa. Da må vi ta et større ansvar for vårt eget forsvar for å bevare fred og hindre at krig bryter ut. For Norges del må vi sikre lav spenning i nord. Da må vi være til stede med norske fartøy under norsk kommando for å vise at det er vi som styrer i nord, og ikke minst holde stormaktene unna hverandre i Barentshavet. Derfor er forsvarsforliket avgjørende, ikke minst med fornyelsen av hele Sjøforsvaret. Det er ikke ofte jeg skryter av Aftenpostens politiske redaktør, men han har noen poenger når han skriver om forliket under tittelen «Nå høres alle ut som Rødt». Alstadheim skriver: «Rødt og SV har kritisert avhengigheten av USA. De har ønsket mer selvstendighet. Alternativet deres har vært nordisk samarbeid om forsvar og sikkerhet. Nå står alle partiene bak formuleringer som de to partiene lengst til venstre ville stått alene om for få år siden.» Og alle konkluderer med at «fundamentet for norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk siden slutten av andre verdenskrig er i endring». Den setningen kan man gjerne tenke over engang til. Fundamentet har som kjent vært forholdet til USA. Det kan være fristende for Rødt å si: Hva var det vi sa? Men mye viktigere er det at alle partier nå ser på sikkerhetspolitikken ut fra dagens situasjon, hvor vi altså har autoritære og farlige ledere både øst for oss og vest for oss. Vi her i salen er uenige fortsatt, både om NATO og om amerikanske militærbaser på norsk jord, og det endres ikke av forliket, men vi står sammen om å gjenreise den norske forsvarsevnen, som er helt avgjørende for å unngå at vårt territorium og ikke minst våre havområder blir et oppmarsjområde for rivalisering mellom stormaktene. I rebalanseringen har Rødt prioritert å hindre kutt i øvelser, stoppe utsettelsen av luftverninnkjøp og hindre at kostnadene vokser inn i himmelen uten at det bedrer forsvarsevnen. Det har vi fått til. I forliket for to år siden fikk vi gjennomslag for å be forsvarssektoren handle mer lokalt. Nå går vi lenger ved å be regjeringen bruke unntakene i EØS-avtalen for å ivareta nasjonal beredskap, kontroll over viktige forsyninger og lokale leverandører. Det kan for eksempel bety at Forsvaret kjøper fisk direkte fra fiskere i Troms framfor å sende ut forsyningen av fisk på anbud i hele den europeiske union. Vi får også gjennomslag for at det skal bygges logistikklagre i fjell i Finnmark, for både militær og sivil beredskap. Det er helt avgjørende. Uten den typen beredskapslagre kan Forsvaret i nord bli slått ut gjennom kombinerte missil- og droneangrep i en innledende fase i tilfelle krig. Det som ikke beskyttes i fjell, vil bli tatt ut. Det lærer vi av krigene i Ukraina og i Iran. For oss i Rødt er det viktig at de pengene som Stortinget bevilger til forsvarsformål, går til økt forsvarsevne og ikke til å feite opp private konsulentselskaper. Vi får gjennomslag for at forsvarssektoren skal kutte i sin bruk av eksterne konsulenter, sånn at pengene går til formålet og ikke til helt andre ting. Jeg er glad for at et samlet storting er enig om den marsjordren til Forsvaret. Norsk forsvarsindustri får tilskudd fra staten for å øke produksjonen. Vi får gjennomslag for at når industrien får penger fra staten, skal økt produksjon komme Forsvaret av Norge, Ukraina og nærstående land til gode. Vi har sett at det går komponenter fra norsk industri via USA til blant annet Israel. Det er ikke å støtte Forsvaret av Norge, Ukraina eller nærstående land. Nå skal vi sikre at de pengene som går inn, går til formålet, og det mener vi er helt avgjørende.

Kilde: data.stortinget.no · offentlig referat