OverStortinget

I morgen er det 132 år siden Stortinget vedtok den første ulykkesforsikringen. Det var 13. juni 1894, og loven ga erstatning ved bedriftsulykker som førte til skade eller død. Det ble etablert en offentlig forsikringsordning, og det var Riksforsikringsanstalten som formelt skulle utbetale erstatningene. I et lite dykk i Stortingets referater finner jeg ut at daværende stortingsrepresentant fra Sarpsborg – Johnsen het han – var på talerstolen. Han motsatte seg sterkt at man skulle utsette behandlingen av saken. Han beskrev at han var fra en arbeiderby og selv hadde besøkt fabrikker og ulykkessteder og sett hva dette betydde. Mye har heldigvis skjedd siden 1894, og vernet for sykdom og skade har blitt bedre. Men selv om det er gått 132 år siden det sto en stortingsrepresentant her fra Sarpsborg sist og snakket om yrkesskade, er det allikevel store svakheter ved dagens lov. Det er en historisk dag i dag, fordi endringene vi gjør, er de største på 30 år. Målet er helt klart. Vi skal ha et tryggere arbeidsliv for arbeidstakere. Vi skal ha sterkere rettigheter. Derfor har det et historisk sus over seg når vi i dag behandler endringene i folketrygdloven, med en utvidelse av arbeidsulykkebegrepet og en tydeliggjøring av bevisbyrden. Denne saken handler om noe helt grunnleggende. Det handler om tryggheten for mennesker på jobb, om du blir syk eller skadet. Det handler om å flytte risiko fra oss enkeltmennesker til at det er fellesskapet som stiller opp når vi trenger det som mest. Når vi nå utvider arbeidsulykkebegrepet sånn at flere kan få rett til yrkesskadeerstatning, er målet å styrke arbeidstakernes vern på jobben og sikre at vi får et tryggere arbeidsliv. Et rettferdig yrkesskaderegelverk handler om tillit. Det handler om å vite at hvis du blir syk eller skadet på jobb, skal du slippe å stå i kampen alene. Det har vært flere innlegg her og flere spørsmål i replikkordskiftet knyttet til trening og øvelse på jobb i Forsvaret. Jeg mener at det er usedvanlig i klartekst når forsvarsministeren beskriver at trening, øvelse og operativ virksomhet i Forsvaret vil falle inn under det nye arbeidsulykkebegrepet, og at hensynet til en egen særordning derfor ikke lenger vil være til stede. Men la det ikke være noen tvil: Vi i Arbeiderpartiet er minst like opptatt av at trening og øvelse skal være dekket av arbeidsulykkebegrepet, og vi vil bidra framover til å oppklare eventuelle misforståelser.