OverStortinget

Jeg vil begynne der forrige taler avsluttet, nemlig med å takke alle partiene for samarbeidet, viljen og innsatsen for å komme fram til det som er enstemmighet og et nytt forlik i Stortinget om forsvar og beskyttelse av landet. For Fremskrittspartiet var det ikke et mål i seg selv å bli enige. Vi håpet det skulle bli resultatet, men det som har vært avgjørende, er at innholdet som ligger på bordet, substansen i forslaget, er noe som styrker Forsvaret og også drar opp nivået i forhold til den proposisjonen som lå på bordet. Det å beskytte kongeriket og landets innbyggere er vår viktigste oppgave som politiske ledere. Jeg er glad for at dette forliket er med og bedrer forsvarsevnen til Norge. Bakteppet er imidlertid dystert. Det er krig på vårt eget kontinent, nå inne i sitt fjerde år. Et sterkt forsvar er ikke noe vi ønsker fordi vi ønsker krig eller å inngå i krig. Vi trenger et sterkt forsvar for å unngå krig. En troverdig avskrekking overfor potensielle fiender krever at vi tar vårt forsvar på alvor, at de rundt oss ser at vi tar vårt forsvar på alvor. Det å kunne forvente støtte fra allierte og venner – noe vi også er avhengig av i en alvorlig situasjon – krever at våre venner ser at vi tar vårt eget forsvar på alvor og er i stand til å hjelpe dem dersom de havner i utfordringer. NRK har de siste dagene satt fokus på russisk opptrapping langs grensen. Vi ser at Russland i løpet av få år kan ha betydelige kapasiteter langs resten av Europa igjen. Da er det vårt ansvar å sørge for et forsvar som er i stand til å forsvare landet, og det er vårt ansvar å vise at vi tar vårt eget forsvar på alvor. Hvis ikke vi tar Norges forsvar på alvor, kan vi heller ikke forvente at de rundt oss, våre venner og allierte, tar forsvaret av vårt land på alvor. Det er en ny normal i verden. Den nye normalen innebærer mer uforutsigbarhet og mer drastiske endringer. Ting vi trodde var utenkelig å se for bare noen få år siden, er i dag nesten regelmessig å finne i mediebildet. Det er angrep mot land, store makter, og dette må vi ta innover oss. Er det en ting krigen i Ukraina, situasjonen i Midtøsten og ikke minst bare de siste ukene nå mellom Hizbollah og Israel har vist oss, er det hvordan bl.a. droner er blitt en avgjørende del av moderne krigføring. Vi trenger derfor at alle forsvarsgrener øver og bruker droner. Vi trenger utvikling av viktig droneteknologi, sammen med norsk forsvarsindustri. Vi trenger at vi også utvikler antidronekapasiteter. Derfor er jeg glad for at det i dette forliket ligger en omfattende dronepakke som tar innover seg alle disse elementene. Vi ser hvordan både forsvar av mindre størrelse og også kriminelle organisasjoner – til og med nesten ungdommer på gutterommet –ved hjelp av droner er i stand til å ramme mektige forsvarsmakter. Derfor er det helt avgjørende at vi er fremst i bruken av droner, men også i utviklingen av droneteknologi og antidronekapasiteter. Disse krigene som fortsatt pågår i verden, har også vist oss betydningen av luftvern. Vi er nødt til å få på plass et godt luftvern, både for å beskytte våre store befolkningssenter og for å beskytte våre militære kapasiteter og kapabiliteter. For Fremskrittspartiet har det vært helt avgjørende å få på plass en prosess i dette forliket som framskynder innfasing av luftvern. Den forskyvningen av prosessen som lå inne i proposisjonen, mener vi var særdeles uklok, og vi er glade for at Stortinget nå går sammen om en tydelig tidsplan for beslutningsprosess, slik at vi forhåpentligvis kan få en framskynding av innfasing av luftvern. Nøyaktig hvor stor den framskyndingen blir, vet vi ikke helt ennå – det var også komitélederen inne på – men vi har en tydelig prosess for når beslutningene og retningsvalg skal tas. Vi kunne i dag lese i VG om Kongsberg Gruppens utvikling av nye typer luftvernskapasiteter mot antiballistiske missiler. Dette er et viktig arbeid vi støtter opp om i forliket. Norsk forsvarsindustri er med på å utvikle nye typer luftvernskapasiteter, med de fortrinn vi har, enten det er med NASAMS-kapasitetene våre eller andre ting. Vi vet at ballistiske missiler anses som en av de største truslene i dag, som vi trenger bedre luftvernsløsninger mot. Det er store investeringer som skal foretas i norsk forsvar de neste årene, og det er helt nødvendig at vi investerer i disse store kapasitetene, men skal vi bygge et topp moderne forsvar, må vi også først begynne med å bevare det vi har. Vi kan ikke bygge et palass oppå en sviktende grunnmur. Derfor har en av de viktigste prioriteringene for Fremskrittspartiet i langtidsplanforhandlingene og dette forliket vært å få inn mer midler til trening, øving og operativ evne. Vi får meldinger fra flere steder i Forsvaret om at øvingsbudsjettene er brukt opp, uten at vi engang er halvveis inn i året. Det har vært sterk bekymring hos mange rundt driftsmidler, midler til øving og trening. Vi er derfor veldig glade for at i dette forliket er ytterligere midler til nettopp trening, øving og operativ evne dratt opp til en pakke på over 5 mrd. kr i hele perioden, hvor 1 mrd. kr skal komme allerede de første fire årene. For oss var det også viktig å få gjennom at denne opptrappingen begynner allerede i år. Det gjør den nå, med 150 mill. kr i RNB. Vi mener at pengene måtte komme nå, fordi pengene trengs nå. Denne øvingen mener vi må komme i gang raskt og da inngå som grunnmuren, fundamentet, i det topp moderne Forsvaret vi skal bygge de neste årene, med store investeringer. Øving gjelder også Heimevernet. Det har vært viktig for oss at det kuttet som lå inne, nå er blitt snudd, men på toppen av det kommer det også en ytterligere satsing, med både et heimevernsløft og også midler til HV-07, for å fortsette å gjennomføre det viktige arbeidet som er startet i forbindelse med det. Det er også andre viktige kapasiteter som framskyndes i dette forliket, deriblant helikopterinvesteringer for spesialstyrkene, som var foreslått forskjøvet i proposisjonen, men nå framskyndes. Dette er viktig for Forsvaret, for både spesialstyrkene og Hæren. Selv om disse debattene og forlik ofte handler om penger, om kroner og øre – noe som jo er viktig – handler ikke alt om penger. Vi lever i den kanskje mest skjerpede sikkerhetspolitiske situasjonen siden den kalde krigen, men likevel tar ofte ikke samfunnet og myndighetene innover seg det alvoret det krever. Når det gjelder mange av de byråkratiske reglene, hindringene og litt trege prosessene vi opplever i – jeg holdt på å si – fredstid, har de treghetene en tendens til å bestå også når situasjonen krever at vi tar ting mer på alvor. For Fremskrittspartiet har det derfor også vært viktig at vi får en slags forenklingspakke inn i forliket. Det finnes dessverre altfor mange eksempler på at forsvarsindustri og andre må vente månedsvis, til og med i flere år, på tillatelser, svar på søknader og avklaringer, som bør gå mye fortere. Det gjelder spesielt løsninger land som Ukraina gjerne skulle hatt i går, men som vi selv heller ikke har råd til at må vente månedsvis eller årevis på avklaringer. Det finnes eksempler, bl.a. fra DEKSA, Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner, hvor avklaringer tar flere måneder, selv om det f.eks. står norskeide skip i andre deler av verden og venter på deler som kan fikse de problemene slike skip står i. Det finnes eksempler på at norsk forsvarsindustri har ventet i to år på svar på søknader om å prøve ut innovasjon, som testing av våpen på droner, for da å få beskjed om at de har levert søknaden feil sted og må søke på nytt. Dette kan vi ikke akseptere. Vi er nødt til å få bort disse treghetene. Vi er nødt til å avbyråkratisere, spesielt i denne situasjonen, hvor vi lever i en skjerpet sikkerhetspolitisk situasjon. Jeg er glad for at Stortinget nå står sammen om tre punkter, at alle partiene står sammen. Noe av det går på plan og bygg og krav der. I tillegg er jeg glad for at det allerede før dette forliket er kommet et flertall i Stortinget for å se på prioritering av forsvarsindustri for levering av strøm, der man har behov for dette. Det er ikke bare forsvarsforliket det er enstemmighet om i Stortinget, også den norske støtten til Ukraina er det enstemmighet om. Det er viktig. I dette forliket er det også en intensjon og et ønske om at en større del av de midlene Norge gir til Ukraina, kan benyttes av norsk industri, norsk forsvarsindustri, i forbindelse med felles utviklingsprosjekter. Vi gir ikke støtte til Ukraina fordi det skal komme norsk industri til gode. Det er ikke det som er primærformålet, men mange av de forsvars- og utviklingsprosjektene Ukraina trenger, kan norsk industri spille en viktig rolle i å utvikle. Fremskrittspartiet vil ikke at en begrensning på et fast beløp eller en prosentandel skal stå i veien for at viktige prosjekter gjennomføres til nytte for begge land. Et annet tema Fremskrittspartiet har vært opptatt av i flere år og stilt spørsmål om flere ganger i Stortinget, er Olavsvern – marinebasen som ble solgt i 2013, hvis jeg ikke tar feil. Vi har lenge ment at det er en viktig kapasitet som Forsvaret bør benytte seg av. I dette forliket ligger det også inne et punkt om en utvidet behovsanalyse for bruk av Olavsvern. Det er vi veldig glade for at er kommet på plass. Det har de siste ukene og månedene nesten kontinuerlig kommet bekymringsfulle saker om manglende styring og kontroll i forsvarssektoren. Altfor ofte er det ikke god nok kontroll på pengebruken. Vi ser også at penger brukt ikke alltid kan gjøres rede for. Dette innbyr ikke akkurat til tillit, spesielt i en situasjon hvor Forsvaret nå får enda mer penger. Det er nødvendige satsinger vi står sammen om, men i en vanlig situasjon tror jeg ikke vi hadde gitt så mye mer penger til en etat hvor det kommer så mange store bekymringsmeldinger fram. Det er derfor viktig at man her tar kontrollen tilbake. Det er viktig for legitimiteten og tilliten der ute blant folk, men også for tilliten vi som politisk myndighet skal ha til at det som bevilges til forsvarssektoren, benyttes