OverStortinget

Dette er en svært alvorlig sak og handler i bunnen om tillit. Nettopp derfor har Stortinget enstemmig satt ned en uavhengig granskingskommisjon for å få alle fakta på bordet. Parallelt behandles saken om kontroll og kultur i utenrikstjenesten i kontroll- og konstitusjonskomiteen, med en egen høring etter sommeren. Det er et arbeid som ikke vil kunne gå like dypt eller langt tilbake som granskingskommisjonen, men det kan forhåpentligvis sikre at noen spørsmål blir besvart raskere, og at umiddelbare endrings- og forbedringsbehov blir avklart. Vi vet også at det pågår et strafferettslig spor der Økokrim etterforsker enkeltpersoner. I dag vedtar vi loven som gir kommisjonen verktøyene den trenger – fritt, uavhengig og grundig. For KrF har det viktigste hele veien vært ett prinsipp: at kommisjonen skal kunne arbeide fritt og uhindret og følge de sporene som dukker opp underveis, også der det fører inn i det graderte og det ubehagelige. Det prinsippet mener vi er ivaretatt i det presidentskapet legger fram i dag. La meg si litt om det punktet som har vært det mest krevende: kommisjonens tilgang til gradert informasjon fra de hemmelige tjenestene. Utgangspunktet er klart: Kommisjonen skal ha tilgang til den graderte informasjonen den har tjenstlig behov for. Forsvarsministeren tok i høringen til orde for et generelt unntak for opplysninger innhentet gjennom Etterretningstjenestens metodebruk. Det var oppsiktsvekkende, og for KrF var et slikt generelt unntak uaktuelt. Det ville vært et brudd på selve forutsetningen for granskingen: at kommisjonen skulle kunne følge de sporene de så, også inn i det graderte. Det er viktig å poengtere at regjeringen ikke har hatt noe å gjøre med det som blir lagt fram i dag – det er presidentskapet som legger fram et lovforslag. De har samlet avvist innvendingen fra forsvarsministeren og i stedet landet på en modell som bygger på en velprøvd ordning: EOS-utvalgets kontroll med de hemmelige tjenestene. Det er en løsning KrF er tilfreds med. Skulle kommisjonen og utvalget være uenige, kan saken bli løftet til presidentskapet. For den mest skjermingsverdige kjernen går saken om forsvarsministeren og eventuelt Stortinget. Det er en balansert løsning. Det gir kommisjonen reell tilgang til informasjonen den trenger, samtidig som den ivaretar hensynet til rikets sikkerhet og beskyttelsen av våre mest sensitive kilder og metoder. Det er en avveining jeg mener presidentskapet har landet greit. Når tilliten blir utfordret så grunnleggende som her, er åpenhet det eneste riktige svaret. Det er viktig at kommisjonen kommer til bunns i avsløringene og også kan gi offentligheten de svarene som blir etterspurt. Vi vil ønske kommisjonens leder og medlemmer lykke til med et viktig arbeid i fortsettelsen.