OverStortinget

Det er snart to år siden et samlet storting vedtok forsvarsløftet. Siden den gang har verden blitt farligere, ikke tryggere. Russland fører fortsatt en brutal angrepskrig mot Ukraina. NATO har skjerpet kravene til oss, og prisene på forsvarsmateriell har skutt i været. Krigene i Ukraina og Midtøsten viser at teknologien endrer krigføringen. Når forutsetningene endrer seg og planen ikke lenger er gjennomførbar slik den ble vedtatt i 2024, da må planen justeres. Regjeringen la fram en proposisjon som økte rammen, men som samtidig utsatte og kuttet i flere viktige satsinger. Det var ikke godt nok, og jeg er glad for at vi nå står der vi gjør, med et samlet storting som har forhandlet seg fram til en mye bedre plan. De mest problematiske kuttene er reversert, vi har økt rammen, og vi har òg framskyndet de viktigste satsingene. Jeg slutter meg til de andre representantene som har takket for samarbeidet i komiteen de siste ukene. Det er unikt og gledelig at innstillingen vi behandler nå, er enstemmig. I en alvorlig tid sender Stortinget nå et svært viktig signal om at vi står samlet om forsvaret av Norge. Det gir Forsvaret og industrien forutsigbarhet og oss en samlet front utad. Det er en styrke som vi ikke skal ta for gitt. KrF gikk inn i forhandlingene med fire klare prioriteringer, og alle fire er ivaretatt i enigheten: For det første – langtrekkende luftvern: Regjeringen ville utsette anskaffelsen fra 2029 fram til 2033. Det var uholdbart. Erfaringene fra Ukraina og nå fra Midtøsten viser hvor avgjørende luftvern er for å beskytte folk og infrastruktur, og hvor stor sårbarhet det representerer å ikke ha den kapasiteten. Stortinget avviser den utsettelsen og ber om et retningsvalg våren 2027 og en investeringsbeslutning våren 2028. For det andre – Heimevernet: Regjeringen foreslo å kutte i Heimevernets øving og trening. Dette kuttet er reversert i sin helhet, og Heimevernet blir løftet med 500 mill. kr til utstyr og teknologi fram til 2036. Jeg er òg glad for at KrF fikk forsert etableringen av Agder heimevernsdistrikt, HV-07, sånn at det blir operativt allerede i 2028. Det blir et løft for totalberedskapen og det sivil-militære samarbeidet på Sørlandet. For det tredje – droner: Erfaringene fra Ukraina viser at dronene i dag spiller en avgjørende rolle på tvers av alle domener, og at utviklingen går rasende fort. Her har Norge vært bakpå. Nå får vi endelig en skikkelig dronesatsing og et eget droneprogram allerede fra 2027 og nesten 3 mrd. kr fram mot 2036. For det fjerde – totalforsvaret: Forsvarsevne handler ikke bare om størrelsen på Forsvaret og forsvarsbudsjettet, men om at hele samfunnet har en beredskap i bånn, og at vi har et sivilt samfunn som kan understøtte Forsvaret. Derfor er KrF glad for at vi har fått gjennomslag for å utrede et beredskapskurs i to spor: et for elever i videregående skole etter modell fra Finnmark, og et frivillig kurs for voksne. Det vil være et konkret tiltak som tetter et reelt hull i totalberedskapen. La meg løfte fram ett poeng til: Denne planen innebærer en enorm bruk av fellesskapets midler i en sektor som både Riksrevisjonen og forsvarskommisjonen har påpekt har svakheter i styring og kontroll. Stortinget ber nå regjeringen komme tilbake med en grundig gjennomgang av styring, kontroll og gjennomføringsevne. For KrF er dette helt avgjørende. Demokratisk kontroll og ryddig forvaltning er ikke byråkrati – det er forutsetningen for at folk skal ha tillit til at pengene blir brukt riktig. Uten den tilliten forvitrer grunnlaget for hele satsingen. Til slutt – støtten til Ukraina: En russisk seier vil være en alvorlig trussel mot hele Europa. Derfor er det òg sånn at det er avgjørende for vår egen sikkerhet at vi fortsatt bidrar tungt til at Ukraina seirer. Vi lever i en alvorlig tid, men i dag viser Stortinget at vi makter å løfte i lag når det virkelig gjelder. KrF står helhjertet bak den enigheten vi skal vedta i dag.