OverStortinget

I dag har Stortinget funnet sammen, fra blått til rødt og alt imellom, med et klart ønske om å sikre arbeidstakere en rettferdig yrkesskadeerstatning som står i forhold til yrkesrisikoen. Arbeidsulykkebegrepet har lenge vært utsatt for kritikk. Grunnen er at mange arbeidstakere som har skadet seg på jobb, ikke har fått innvilget krav om erstatning fordi de har yrker hvor det er vanlig med påkjenninger. En kan langt på vei si at dagens regelverk har ført til at det er arbeidstakere i yrkene med den største risikoen som har lavest sannsynlighet for å få godkjent yrkesskade som gir rett til erstatning. Dette gjelder særlig dem som i forbindelse med pålagt øvelse og trening osv. har stor skaderisiko, men også dem som i sitt vanlige arbeid har risiko for skade, f.eks. i helse- og omsorgsyrker eller bygge- og anleggsbransjen. Jeg vil takke alle dem som har brukt sin stemme, som har fortalt sin historie og bidratt til at loven endres i dag. Det er på høy tid å gjøre noe med denne uretten. Komiteen har samlet seg om en rekke merknader i saken, for å presisere hvordan loven skal anvendes. Blant annet har vi presisert at oppgaver som er å forvente at utføres i et yrke, likevel kan innebære skaderisiko og skal dekkes av yrkesskadeerstatning. Et eksempel er at alle løft av mennesker, enten det er i helse og omsorg, skole og barnehage eller brann og redning, har en skaderisiko. Noen yrkesgrupper kan vi etter loven pålegge risiko for å løse oppdrag for å sikre vår alles trygghet. Politiet og Kriminalomsorgen har i dag eget lovverk for skader som oppstår under pålagt organisert trening eller øvelse. Det har ikke Forsvaret. Tidligere i dag ble langtidsplanen for Forsvaret behandlet i denne salen – med et dystert bakteppe: Det er krig på vårt eget kontinent. En av Fremskrittspartiets viktigste prioriteringer og krav i forbindelse med forhandlingene om ny langtidsplan, har vært at Forsvaret må øve og trene mer. Det er det enighet om. Det skal nå bevilges mer penger til trening, øving og operativ evne. Da må også forsvarsansatte være bedre beskyttet mot yrkesskade som oppstår under øvelse og trening. Jeg er derfor glad for at det ser ut til at det blir flertall i dag for at regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan forsvarsloven kan endres for å beskytte forsvarsansatte bedre i forbindelse med yrkesskade. Fremskrittspartiet savner oppfølging av flere anmodningsvedtak som er fattet i Stortinget. Stortinget har bl.a. bedt regjeringen etablere et hurtigspor for å sikre at de syv kreftformene som IARC har funnet at har en sammenheng med brann- og feieyrket, godkjennes som yrkessykdom. Fremskrittspartiet mener at dette burde ha vært fulgt opp. Vedtaket var tydelig: Det skulle skje raskt. Nå forventer vi at regjeringen snarest følger opp. Menneskene det handler om, har allerede ventet for lenge. Endringene vi i dag vedtar, har også en kostnad. Forsikringspremien vil bli noe høyere for arbeidstakere i både offentlig og privat sektor. Prisen er det arbeidsgiver som skal betale, og det tar vi ikke lett på. Det er rett og slett fordi vi vet at mange bransjer står i krevende omstillinger og har pressede marginer. Kommuneøkonomien er i mange kommuner svært anstrengt, kanskje den aller mest krevende på 40 år. Helseforetakene må mange steder redusere pasientbehandling fordi økonomien er stram. Fremskrittspartiet vil understreke betydningen av at vi framover må kutte kostnader for næringslivet og det offentlige, som i dag er for høyt. Det gjelder byråkrati, skatter og avgifter. Vi har et skattenivå i Norge som har gjort at kompetanse og kapital, og flere store arbeidsgivere, har flyttet ut av Norge. Det tjener ikke Norges interesser, hverken den enkelte arbeidstaker eller storsamfunnet. Fremskrittspartiet vil gjøre det enklere å skape, utvikle og lykkes i Norge. Men prisen skal ikke betales av arbeidstakere i Norge. Derfor er det i dag helt rett og helt nødvendig å gjøre viktige endringer som Stortinget har samlet seg om. Det er ikke riktig at arbeidstakere i yrker med høyest risiko skal betale den høyeste prisen for yrkesskade. Til slutt vil jeg takke komiteen for et svært konstruktivt arbeid. Jeg vil støtte meg til saksordfører Amalie, som beskrev dette godt. Det har vært et kjempegodt arbeid i komiteen, og det vil jeg virkelig skryte av. Jeg vil også takke organisasjoner, fagforeninger og andre interessenter som har tatt kontakt, vært tett på og jobbet fram disse endringene sammen med oss.