Videoopptak

Videoopptakene fra Stortinget er reservert abonnenter. Start 2 dager gratis og se dette innlegget umiddelbart.

Lås opp opptak →

Innlegg · 12. jun 2026

Kjell-Arve Aspaas
Kjell-Arve Aspaas
Arbeiderpartiet·Sør-Trøndelag

SakInnstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i folketrygdloven (utvidet arbeidsulykkesbegrep og tydeliggjøring av bevisbyrden) (Innst. 443 L (2025–2026), jf. Prop. 93 L (2025–2026))

Innlegget

Trygghet på jobb skal ikke være avhengig av flaks. Hver eneste dag går folk på jobben med kroppen som arbeidsverktøy. De kjører fram varer til butikkene, de løfter og bærer på lager, de bygger hus og veier, de tar vare på syke og eldre, og de står i beredskap når samfunnet trenger dem. Dette er arbeidsfolk som holder Norge i gang. Likevel har altfor mange opplevd at når skaden først skjer, møter de et regelverk som ikke tar utgangspunkt i arbeidslivet sånn som det faktisk ser ut. Dagens yrkesskaderegler bygger i stor grad på om hendelsen kan karakteriseres som uventet, eller om belastningen var usedvanlig. Det har ført til at arbeidstakere i yrker med høy risiko i enkelte tilfeller har kommet dårligere ut, nettopp fordi belastningen blir sett på som en normal del av jobben. Risikoen blir ikke mindre av at den er en del av arbeidshverdagen. Det er derfor viktig at regjeringen nå foreslår de største endringene i yrkesskaderegelverket på over 30 år. Forslaget flytter oppmerksomheten fra spørsmålet om belastningen var usedvanlig, til om skaden eller sykdommen skyldes risiko ved arbeidet eller arbeidsplassen. Det er en mer rettferdig og moderne tilnærming. Som tidligere lagerarbeider og sjåfør med mer enn 30 år som tillitsvalgt har jeg sett hva arbeidslivet kan gjøre med kroppen. Jeg har møtt folk som har blitt skadet på jobb, og som i etterkant har måttet kjempe for å få anerkjent det som burde ha vært åpenbart. Det skaper utrygghet. Arbeidsfolk skal ikke møtes med mistillit når de blir skadet eller syke på grunn av jobben sin. De skal møtes med et regelverk som gir vern, forutsigbarhet og rettferdig behandling. Arbeiderbevegelsen har alltid kjempet for at folk skal kunne gå trygt på jobb og komme trygt hjem igjen. Men den tryggheten må også gjelde når skaden faktisk skjer. Da må regelverket følge arbeidslivet. Det er ikke arbeidslivet som skal tilpasse seg et utdatert regelverk. Dette forslaget styrker tryggheten for arbeidsfolk. Det styrker rettssikkerheten. Det bidrar til at flere får den erstatningen de har krav på når skaden eller sykdommen skyldes jobben de utfører, og det er et viktig skritt i riktig retning.

Kilde: data.stortinget.no · offentlig referat