OverStortinget

Dette er en historisk dag. Jeg er veldig glad og stolt over å ha lagt fram og fått på plass den mest omfattende styrkingen av arbeidstakeres yrkesskaderettigheter siden yrkesskadeforsikringsloven ble vedtatt i 1990. Jeg vil også si takk til alle som er enig i hvor viktig dette er, og som har bidratt – og også takk for at den behandles her i dag. Arbeiderpartiregjeringen vil ha et moderne og rettferdig yrkesskaderegelverk. Det er viktig å ha et regelverk som speiler utviklingen i samfunnet og i arbeidslivet vårt, og som sikrer den enkelte arbeidstaker. Et godt og rettferdig yrkesskaderegelverk er sentralt i arbeidet med å sikre et godt og trygt arbeidsliv. Gjeldende ordninger gir full erstatning, og det skal de fortsatt gjøre. Nå får vi imidlertid på plass historiske forbedringer. Blir du skadet eller syk på grunn av jobben din, skal du ha rett til erstatning, også om jobben din er risikofylt. Formålet med yrkesskadereglene er kompensasjon for yrkesrisikoen. Med dagens arbeidsulykkebegrep vil noen arbeidstakere oppleve at skaden ikke blir godkjent som yrkesskade fordi en har et risikofylt arbeid. Jo større risiko for skader som er vanlig i arbeidet, desto større påkjenninger eller belastninger skal til for at arbeidets «alminnelige rammer» blir overskredet, og at det skjer en arbeidsulykke i lovens forstand. Det gjør vi altså noe med nå. Vi foreslår å fjerne denne relativiseringen. Det sentrale vurderingstemaet vil nå være risikoen ved arbeidet eller arbeidsstedet. Endringen vil sikre arbeidstakerne et realistisk og rettferdig erstatningsrettslig vern som står i forhold til yrkesrisikoen. Det vil da selvfølgelig kunne ha særlig betydning i risikofylte yrker. I tillegg er dette et viktig likestillingsgrep. Endringene vil være særlig viktige for arbeidstakere i helse- og omsorgssektoren, kvinnedominerte yrker, og de vil være særs viktige i yrker med mye trening og øvelse. Jeg vil understreke at endringen utelukkende innebærer en forbedret ordning, der flere enn i dag blir omfattet. Samtidig skal alle som i dag er omfattet, fortsatt være det. Dette er vi tydelige på i lovproposisjonen, og dette har også komiteen understreket i sin behandling. Videre foreslår vi å justere på bestemmelsen om yrkessykdommer i folketrygdloven for å tydeliggjøre den omvendte bevisbyrden. Som i dag må skadelidte sannsynliggjøre å ha en sykdom og tilhørende eksponering på yrkessykdomslista. Men i motsetning til hva som gjelder i dag, vil nå den skadelidte slippe i tillegg å måtte sannsynliggjøre at presumsjonen i folketrygdloven § 13-4 andre ledd bokstav a til c er oppfylt. Det er Nav som eventuelt må sannsynliggjøre at disse vilkårene ikke er oppfylt for at sykdommen ikke skal kunne regnes som en yrkessykdom. Ved å snu presumsjonen til gunst for skadelidte styrker vi altså arbeidstakeres rettigheter. Jeg er glad for å se at det er bred støtte på Stortinget for å gjennomføre disse endringene. Med forslagene i proposisjonen følger regjeringen opp Stortingets anmodningsvedtak 815 om omvendt bevisbyrde og de fire anmodningsvedtakene som omhandler arbeidsulykkebegepet, vedtakene 812, 816, 817 og 818, som alle ble fattet 2. juni 2025. Med det styrker vi altså arbeidstakernes vern, og vi sørger for et tryggere arbeidsliv.