Videoopptak
Videoopptakene fra Stortinget er reservert abonnenter. Start 2 dager gratis og se dette innlegget umiddelbart.
Lås opp opptak →Innlegg · 12. jun 2026

SakInnstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Forsvarsløftet – Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren (Innst. 440 S (2025–2026), jf. Prop. 68 S (2025–2026))
Innlegget
Vi behandler i dag en av de viktigste sakene for vår felles sikkerhet. Forsvarsløftet krever store investeringer i materiell og infrastruktur, men den aller viktigste ressursen vår er menneskene. Skal vi lykkes med denne styrkingen, må vi utdanne, rekruttere og beholde personell der behovet faktisk er størst. Nord-Norge er ikke bare en region vi skal forsvare. Det er NATOs nordlige flanke og det strategiske tyngdepunktet i vår nasjonale sikkerhet. Den geografiske plasseringen gjør at landsdelen står i en særstilling. Det er her den operative hverdagen utspiller seg, og det er her vi møter de mest komplekse sikkerhetsutfordringene. Derfor mener Høyre at vi i større grad må utdanne folk der de skal tjenestegjøre. Erfaring viser at personell som utdannes i nord, har langt større sannsynlighet for å bli værende i avdelingene i nord. Det reduserer kostbar og sårbar gjennomtrekk av personell, og i tillegg sikrer vi at utdanningen skjer under de klimatiske forholdene styrkene faktisk skal operere i. Komiteens merknader understreker behovet for å utdanne flere, spesielt og bl.a. med IKT-kompetanse, og jeg vet at UiT Norges arktiske universitet og NTNU innledningsvis er utpekt som strategiske samarbeidspartnere for Forsvarets høyskole. Målet er å utvikle nye studietilbud innen militær sivil utdanning. Arbeidet er foreløpig på et forberedende stadium. Det er ikke tatt noen endelige beslutninger. Gjennom en tettere kobling mellom Forsvarets utdanningsbehov og de sterke akademiske og teknologiske miljøene i nord bygger vi en mer robust samfunnsberedskap. Selv om arbeidet er i en forberedende fase, ser f.eks. UiT Norges arktiske universitet på tre mulige samarbeidsområder som nå utredes som svært relevante: en mulig felles grad inn ingeniørutdanning med sivile og militære komponenter, erfaringsbasert master rettet mot totalforsvaret og et tett faglig samarbeid om vinteroperasjoner og nordområdekompetanse. Å satse på forsvarsrelatert utdanning i Nord-Norge er et helt nødvendig grep for å styrke vår forsvarsevne. Forsvaret må også prioritere etablering av mer ren militærfaglig forsvarsutdanning i nord. I behandlingen av langtidsplanen for Forsvaret i 2024 gjorde Stortinget et konkret vedtak om at regjeringen skal utrede hvordan økt militær utdanningskapasitet kan etableres i Nord-Norge, og kom tilbake med forslag til gjennomføring. Høyre forventer at regjeringen holder tempoet oppe i dette viktige arbeidet. Vi bygger ikke forsvarsevne i nord uten å utdanne folk i nord.
Kilde: data.stortinget.no · offentlig referat