OverStortinget

Peter Frølich (H) [09:16:33] (komiteens leder og ordfører for sakene): Da vi presenterte forsvarsforliket ute i vandrehallen, brukte vi ordet «historisk» om enigheten. Og i ulike lederartikler og kommentarer i etterkant, ble dagen omtalt som nettopp det. Det at langtidsplanen for Forsvaret skal støttes av ni partier, var ikke gitt. Det var stort for to år siden, og at det følges opp nå med den samme tverrpolitiske spiriten og samholdet, er kanskje vel så viktig. Det gir først og fremst alle som tjenestegjør i Forsvaret en forutsigbarhet. Uansett hvem som styrer Norge, ligger de lange linjene i forsvarspolitikken fast. Og det sender også et klart og tydelig signal til både allierte nasjoner, og også til fiendtlig innstilte nasjoner om at Norge mener alvor med opprustingen, og at vi mener alvor overfor egen befolkning og de forpliktelsene som ligger i opprustingsplanene. For å starte med utgangspunktet: De fleste eksisterende planene fra planen i 2024 om innkjøp av fregatter og ubåter og andre våpensystemer, ligger fast. Men i forbindelse med dette arbeidet så regjeringen det helt nødvendig å legge fram et forslag for Stortinget som innebærer noen justeringer – selvfølgelig når det gjelder de finansielle rammene, men også når det gjelder endringer i prioriteringene. Stortinget har etter behandlingen i komiteen nå gitt sin tilslutning til mange av disse justeringene. Det blir ikke kjøpt et ekstra Hercules-fly, og det blir ikke kjøpt egne langtrekkende droner for overvåking av havområdene i nord. Det blir justeringer og framdrift på en del andre investeringer – noe kommer før, noe skyves bakover. Innkjøp av NASAMS skyves f.eks. noe framover i tid. Det ligger i det hele tatt en tung erkjennelse over partiene i komiteen. Det finnes ikke penger til alt. Og utstyr kan ikke alltid kjøpes for penger. Den industrielle basen i Vesten er rett og slett for liten til å ta unna den enorme etterspørselen som Russlands aggresjon har skapt. Samtidig var det klart fra aller første stund at det ville bli noen endringer, og noen store endringer, i forslaget som var lagt fram fra regjeringen. Det har det blitt. Jeg skal nå som saksordfører dra gjennom noen av de viktigste punktene. Alle partiene er enige om at luftvern er av helt avgjørende betydning. Det ser vi i krigene i verden, enten det er i Ukraina eller Iran. Det legges nå opp til en mye raskere framdrift. Man starter opp innkjøp fire år tidligere enn planlagt. Det legges opp til et såkalt retningsvalg her i Stortinget i 2027 med en investeringsbeslutning i 2028. Når man får en investeringsbeslutning fire år tidligere enn det som opprinnelig var planlagt, bør det være gode muligheter også for å få leveranse tidligere enn planlagt. Å estimere kostnaden til luftvern er selvfølgelig vanskelig her og nå all den tid man ikke vet hvordan en kontrakt og leveringsmuligheter vil se ut i 2028, men alle partiene i komiteen har uttrykt klart og tydelig at det er enighet om at man legger midler på bordet dersom tidligere anskaffelser av langtrekkende luftvern er mulig i forbindelse med investeringsbeslutningen i 2028. Så har jeg lyst til å omtale et veldig viktig punkt i formuleringene om luftvern. Komiteen ber om at det parallelt med arbeidet som nå skal gjøres, også gis prioritet og fullt trykk på arbeidet med antiballistiske prosjekter sammen med Ukraina. Vi vet at det er vanskelig, men ingen skal undervurdere den samlede kraften i ukrainsk innovasjonskraft og vestlig teknologi og kapital. Og om det lykkes, vil Ukraina få et etterlengtet luftvernsystem, og vi vil potensielt kunne få et nytt system å velge i. Dette er altså på toppen av president Zelenskyj og forsvarsminister Federovs prioriteringer. Et samlet storting har nå sterke forventninger til aktiv norsk medvirkning i dette arbeidet. Det vil kreve handlekraft, og det vil kreve gjennomføringsevne. Startskuddet går allerede i dag ved voteringen i denne salen. I dette spørsmålet er vi alle enige: Vi har ingen tid å miste. Videre legges det opp til et kraftfullt droneprogram for alle deler av Forsvaret. Det settes av mange milliarder kroner til dette over de kommende årene. Og det kan ikke være noen tvil – dronene er nå like revolusjonerende på slagmarken som da stridsvognen rullet inn for første gang og erstattet hesten og det gamle kavaleriet. Akkurat nå får også NATO gjennomgå ganske kraftig i øvelser mot ukrainske soldater. Det er veldig bra å få den vekkeren akkurat nå, mens vi fortsatt har tid til å forberede oss. Vi er, enten vi liker det eller ikke, i et kappløp mot fiendtlige nasjoner, som forsker og bygger opp dronekapasitet i en enorm hastighet. Det å kunne operere med droner, operere rundt droner, beskytte seg mot droner, må altså bli like naturlig for en soldat som grunnleggende våpenhåndtering og grunnleggende førstehjelp. Deler av det norske Forsvaret har allerede kommet i gang. Nå setter vi inn giret, vi ruller ut et bredt program til alle operative avdelinger, inkludert til Heimevernet. Apropos Heimevernet: Alle de foreslåtte kuttene i HVs trening, blir stanset av komiteen. Heimevernet får i stedet nytt og bedre utstyr over litt tid, og det er en veldig god nyhet. Heimevernet er grunnmuren i den norske forsvarsviljen. De er til stede i hele landet, og de er dypt forankret i sivilsamfunnet. Det er læreren og bilmekanikeren som i morgen er HV-soldat og skal beskytte sitt hjemsted. HV kan også med denne planen få en helt ny og mye mer relevant rolle og oppgave, særlig når man ser framveksten av et desentralisert luftvern, særlig på slagmarken i Ukraina. Det er veldig spennende tider for HV. Det er ikke bare Heimevernet som skal øve mer. Det er gjort et veldig godt stykke arbeid med å finne ekstra midler til øvelser, til personell, til vedlikehold og ammunisjon for hele Forsvaret. Midlene til drift blir økt med 5 mrd. kr de kommende årene, og allerede i år blir det en sårt tiltrengt innsprøyting av nye driftsmidler. Planen fra komiteen legger også opp til en enda sterkere militær industriutvikling i Norge. Det tror jeg er viktig, og det er veldig bra. Potensialet er enormt. Ett av grepene er særlig velkomment, nemlig at mer av Nansen-midlene vil kunne brukes på norsk-ukrainske prosjekter. Det vil komme både Ukraina og Norge til gode. Vi vet at flere prosjekter nå står på vent og holdes tilbake på grunn av en veldig restriktiv linje i bruk av Nansen-midler til prosjekter med norsk involvering, men det var aldri intensjonen at Nansen-midlene kun skulle gå til å forsterke konkurrentene til norsk forsvarsindustri uten mulighet for at det også kan lages norske «joint ventures» med Ukraina. Nå løses denne praksisen opp, og det er fornuftig. I tillegg blir det lagt opp til en grundig gjennomgang av Forsvarsdepartementets økonomistyring og kontroll med etatene. Jeg tror det er en erkjennelse i alle partiene at når det legges opp til en pengebruk på nesten 2 000 mrd. kr i pengebruk, kreves det bedre kontroll og styring i årene som kommer. Det handler om legitimiteten til hele den opprustingen vi står overfor. Det er mye annet som kan framheves, men det kommer til å bli behørig debattert, det er jeg sikker på. Dette har vært resultat av et grundig og sterkt samarbeid mellom partiene. Det har ikke vært lett. Det har vært tøffe runder med kutt og omprioriteringer og innsparinger og noen nederlag for alle partier. Men som leder av disse forhandlingene, har jeg også sett hvordan partiene har hatt respekt for hverandre i bunnen. Og tross politisk uenighet har vi en grunnleggende tillit til hverandre. Det må vi aldri miste. Jeg vet at hver eneste politiker som har sittet i forhandlingsrommet har hatt en grunnleggende innstilling om at den viktigste oppgaven vi alle har, er å forsvare Norge om noen skulle true friheten vår. Derfor vil jeg si til hvert eneste parti: Tusen takk for samholdet og for samarbeidet!