OverStortinget

Å trygge Norge er det norske stortings jobb nummer én. Uten fred, ingen frihet. Den reviderte langtidsplanen som vi nå behandler, er på hele 1854 mrd. kr. Det er et enormt stort beløp. I 2021 brukte vi 66,3 mrd. kr på forsvar av Norge. I 2026 kommer vi til å bruke litt over 112 mrd. kr. I tillegg kommer de midlene vi bruker på å styrke Ukrainas forsvar, og da snakker vi om over 180 mrd. kr, altså nesten en tredobling på noen få år. Med den langtidsplanen vi legger opp til nå, skal vi øke det ytterligere. For oss norske folkevalgte og for den norske stat blir dette en hovedprioritering i årene som kommer. Vi har gått fra en periode der vi har hatt en fredsgevinst og kunne bruke alle ressursene på å bygge andre typer tjenester, til at vi må bruke mye mer penger på forsikring. Jeg har lyst til å ta opp tre hovedpunkter om hva som er hovedgrunnen til at vi gjør dette. Punkt én er at vi skal sette av så mye midler til Forsvaret for å få størst mulig kampkraft, sånn at Norge er så sterkt militært sammen med våre allierte og sammen med NATO at ingen land tenker tanken på å angripe oss. Det er hele hovedbegrunnelsen: at vårt eget nasjonale forsvar, sammen med våre allierte, gjør at vi skal ha fred. Derfor bruker vi så mye penger. Men når vi skal bruke så mye penger på å sikre freden og kampkraften vår, må vi også tenke på hvordan vi kan bygge samfunn. Fordi vi skal bruke så mye ressurser på dette, vil det bli mindre ressurser på andre ting. Da må vi tenke på hvordan vi kan bygge samfunn og skape ringvirkninger rundt der Forsvaret er mest til stede. Jeg tror også det er helt avgjørende for oss som er forsvarsvenner. Skal Stortinget i år etter år være villig til å bruke så mye penger som Senterpartiet mener er nødvendig, må mange rundt omkring i landet se at dette skaper ringvirkninger. Derfor ligger det også inne i langtidsplanen at man skal se på lokalisering av arbeidsplasser og legge mer arbeidsplasser og virksomhet rundt der Forsvaret har tung operativ virksomhet, og at også en del av de administrasjonsarbeidsplassene som er i Oslo, skal flyttes nærmere de operative stedene, nettopp for å skape levende lokalsamfunn, om det er i Østerdalen, om det er i Troms, om det er i Finnmark, eller om det er andre steder der Forsvaret er tungt til stede. I denne langtidsplanen legger vi også opp til nye forsøk på å få flere til å flytte til Finnmark, for vi ser det er særdeles viktig å ha en god og tung bosetting i vårt nordligste fylke. Punkt nummer tre er å bygge industri. For når vi skal bruke så mye penger på å kjøpe inn materiell til det norske forsvaret, må vi også ha industriutvikling og verdiskapning i Norge. I langtidsplanen har Stortinget nå kraftig understreket at det ikke bare er de store, tunge motorene som Kongsberg og Nammo som er avgjørende viktige. Det er også viktig med de små og mellomstore bedriftene og viktig at man kan skape virksomhet mange steder i landet. For eksempel nå som vi investerer i stridsvogn, er det en stor, tung industrisatsing i Levanger som skaper de ringvirkningene og selvfølgelig også da større støtte til Forsvaret i det nærmiljøet. For oss som er opptatt av å ha støtte til Forsvaret over tid, tror jeg at også forsvarsministeren må være bevisst på hvordan man skaper ringvirkninger mange steder. For Senterpartiet var det avgjørende – for å gå inn på noen enkeltelementer i langtidsplanen –at vi måtte styrke landmakten i behandlingen i Stortinget. Det har vi gjort, med et helt annet fokus på Heimevernet. Vi har kuttet forslaget til kutt i øving, og vi har lagt til et utstyrsløft, et HV-løft. Man har også påpekt at man vil ha framdrift i etableringen av Brigade Sør for at man skal ha større tyngde i hærstrukturen. Man har fått fram et tydeligere vedtak om å ha framdrift i anskaffelse av helikoptre, for vi ser på det som særdeles viktig. Utenriks- og forsvarskomiteen har igjen slått fast at Andøya skal være en base for framtiden, at vi skal legge FFI-arbeidsplasser dit, og at det skal være en tung dronesatsing, og sammen med resten av Stortinget har vi framskyndet satsingen på luftvern. Til slutt: Det vi også nå gjør med Ukraina-midlene eller Nansen-midlene er viktig, for nå legger man bort den formelle føringen om at man ikke kan inngå den type forsvarssamarbeid mellom norsk forsvarsindustri og ukrainsk forsvarsindustri. Nå kan man ha en tyngre forsvarssatsing i Norge, for vi skal sikre landet vårt, og denne planen er et viktig bidrag til det.