OverStortinget

Jeg vil begynne med å takke utenriks- og forsvarskomiteen for godt samarbeid og meget grundig arbeid med innstillingen. Den enstemmige innstillingen er et tydelig politisk signal om at vi fremdeles står samlet om et forsvarsløft og et forsvarsløfte for Norges trygghet. Proposisjonen som skal vedtas, vil forplikte både denne og kommende regjeringer og Stortinget over tid. I arbeidet har vi involvert alle partiene på Stortinget. Jeg har møtt utenriks- og forsvarskomiteen jevnlig siden september i fjor. Vi har orientert om både prosessen og mulige handlingsalternativer underveis og lyttet til deres innspill. Jeg vil takke dere alle for godt samarbeid i prosessen og rette en ekstra takk til avtroppende og påtroppende komitéleder. Jeg er stolt over at vi i Norge kan samarbeide på tvers av politiske skillelinjer om de virkelig viktige sakene som angår oss alle. Langtidsplanen – med de endringene vi nå gjør – innebærer en kraftig og kraftfull satsing på Forsvaret. Styrkestrukturen skal moderniseres, samtidig som vi opprettholder et høyt aktivitetsnivå. Vi er i gang med å fornye Sjøforsvaret med nye fregatter, nye ubåter og standardiserte fartøy, og vi har tatt viktige beslutninger om anskaffelse av fregatter og ubåter. Disse beslutningene knytter oss nærmere Storbritannia og Tyskland, som er viktige allierte for Norge. Vi videreutvikler Hæren og framskynder etableringen av Finnmarksbrigaden. Vi holder på å anskaffe langtrekkende presisjonsild, og med denne proposisjonen vedtas også rammene for anskaffelse av kampvogner. Vi satser tungt på ny teknologi. Vi er allerede i gang med flere viktige initiativer innenfor droner og autonome systemer i Forsvaret og i rammen av Ukraina-samarbeidet. Dette har blitt ytterligere styrket gjennom den oppdaterte planen og forhandlingene i komiteen. Det er bra. Vi satser på satellitter for overvåking og kommunikasjon. Vi prioriterer ny teknologi for økt operativ evne, og som er relevant for nordområdene. Vi ansetter flere folk. Vi kaller inn flere vernepliktige, for deretter å beholde dem som reservister. Vi skal tilrettelegge for at allierte kan øve og trene i Norge, og for alliert forsterkning dersom det blir nødvendig å forsvare Norge. Europa vil i tiden framover ha en viktigere rolle i NATO, og vi i Norge må ta vår del av det ansvaret. Det skaper avskrekking, og trygghet for hele Europa. En forutsetning for at vi skal lykkes i styrkingen av Forsvaret i Norge og i Europa, er at vi har nok tilgjengelig forsvarsmateriell. Vi skal derfor finansiere tiltak som skal understøtte oppbyggingen av produksjonskapasitet i forsvarsindustrien, sånn at større og mindre deler av denne industrien kan bidra til å finne løsninger for framtidens forsvarsstruktur. Dette blir også et særlig tema på sommerens NATO-toppmøte i Ankara. Proposisjonen som vedtas i dag, vil legge beslag på en betydelig andel av fellesskapets ressurser. Det krever god styring og kontroll i gjennomføringen av planen, sånn at vi får mest mulig forsvarsevne ut av hver krone. Gjennom forhandlingene har man blitt enige i Stortinget om oppfølging som skal sikre langsiktig kontroll og forutsigbarhet i forsvarssektoren. Det er viktig. Både forsvarskommisjonen og Riksrevisjonen har i flere runder påpekt at det har vært styringsutfordringer i forsvarssektoren. Nå tar vi grep om det, og arbeidet er i gang, og det er også viktig å kunne gi gode tilbakemeldinger til Stortinget om det. Vi skal også detaljere tilbakemeldingene i proposisjonene, som Stortinget har bedt om. Jeg er glad for at det er et samlet storting som står sammen om de endringene vi nå gjør. Vi setter med dette retning for utviklingen av forsvarssektoren i årene som kommer. Sammen skal vi gjennomføre og holde forsvarsløftet. For å avslutte: Et enstemmig storting skal vi heller ikke undervurdere betydningen av når det gjelder den avskrekkende effekten. Norge er klare. Vi er i stand til å forsvare oss innenfor rammen av NATO.