OverStortinget

Forsvarsløftet, som Stortinget sluttet seg enstemmig til i 2024, var et politisk veivalg. Vi besluttet å ta igjen etterslepet, møte en mer alvorlig sikkerhetssituasjon og bygge et moderne forsvar som faktisk virker hver dag i hele landet. I dag, når vi behandler det nye forsvarsforliket, ser vi hvordan denne retningen følges opp med konkrete prioriteringer i Luftforsvaret og i dronesatsingen. Forsvarsløftet innebærer en historisk, langsiktig økonomisk opptrapping fram mot 2040, der regjeringen og et bredt flertall legger til grunn over 1 850 mrd. kr til forsvarsformål utover den opprinnelige planperioden fram til 2036, med tre tydelige løft. Luftforsvaret står midt i en omfattende modernisering. Innfasingen av F-35 og de maritime patruljeflyene P-8 er fullført, og det settes av betydelige midler til å videreutvikle disse kapasitetene. Dette handler både om å sikre kontroll i luftrommet i Norges nærområder og om å ha øyne og ører på havet i nord, langs kysten og i våre mest sårbare områder. Men moderne kampfly og patruljefly kan ikke stå alene. De er avhengige av solide baser, tilstrekkelig bemanning, vedlikehold og et luftvern som faktisk beskytter både infrastruktur, befolkning og allierte forsterkninger. Derfor er det viktig at forliket følger opp Forsvarsløftets linje. Vi styrker strukturen rundt luftkapasitetene, ikke bare selve plattformene. Krigen i Ukraina har vist oss hvor avgjørende luftvern og dronekapasitet er i moderne krigføring. Det handler om å beskytte byer, kritisk infrastruktur, militære mål og befolkningen mot missiler, glidebomber og droner hver eneste dag. Derfor er det viktig at forliket, med den opprinnelige langtidsplanen i bunnen, fortsetter arbeidet med en betydelig styrking av Norges beskyttelse mot lufttrusler, med oppgradering av radarsystemer og flere luftvernbatterier, slik at vi kan beskytte flere områder samtidig. Det er også svært viktig at Stortinget nå er enige om å framskynde prosessen med å anskaffe langtrekkende luftvern. Stortinget skal få en sak om retningsvalg for anskaffelse våren 2027 og en investeringsbeslutning om langtrekkende luftvern våren 2028. Luftforsvaret er mer enn fly og luftvern. Det er også våre avanserte sensorer og dronesystemer. Gjennom Forsvarsløftet er dronesatsingen løftet fra å være et nisjeprosjekt til å bli en integrert del av totalforsvaret. Det handler om overvåking, etterretning, målangivelse og situasjonsforståelse i sanntid, både i nordområdene, langs kysten og i samvirke med allierte. Med dette forliket er Stortinget enige om å etablere en koordinerende enhet for dette arbeidet i form av et droneprogram, og bevilger nærmere 3 mrd. kr til dette formålet. Jeg vil også framheve viktigheten av å videreføre og utvikle Andøya som base for droner og rombasert virksomhet. Det gir Norge et tyngdepunkt i nord på teknologiområder som vil definere framtidens forsvarsevne. Samtidig ser vi hvordan erfaringene fra Ukraina har utløst et voldsomt teknologisk skifte i bruken av droner, både små taktiske systemer og større plattformer. For Arbeiderpartiet er det viktig at Norge tar del i denne utviklingen på en ansvarlig måte og i nært samarbeid med våre allierte og vår egen forsvarsindustri. Forsvarsløftet handler ikke bare om kroner og ører, men om tempo. Det første løftet i 2024–2025 skulle ta igjen etterslep, få dagens forsvar til å virke og øke investeringene raskt. Siden da har regjeringen igangsatt omfattende styrking av forsvarsevnen, økt investeringene og driftsrammene, styrket forsvarsindustrien og fordypet samarbeidet med NATO, EU og andre partnere. Arbeiderpartiet er opptatt av at dette ikke bare er et statisk forsvarsløft, men et løft som skal gi varig trygghet for folk i Norge. Et sterkt luftforsvar med moderne kampfly, maritime patruljefly, langtrekkende og kortrekkende luftvern, oppgraderte radarer og en målrettet dronesatsing er en av de viktigste garantiene vi kan gi befolkningen i en urolig tid. Med dette forsvarsforliket tar vi luftforsvarssatsingen videre fra plan til gjennomføring.