OverStortinget

I år vil jeg igjen utbringe store gratulasjoner til reindriftsnæringen, men jeg burde kanskje heller kondolere. Aldri før har reindriftsnæringen vært så subsidiert som nå. Reindriftsavtalen har de siste syv årene økt med formidable 151,9 mill. kr – til årets historiske tilskudd på 275 mill. kr. Det er fantastisk når man tar utgangspunkt i at det er en næring bestående av kun 958 årsverk. Man kan nå vurdere å direkteansette reindriftsnæringen i staten. I totalregnskapet for reindriftsnæringen – regnskap 2024 og budsjett 2025 – framgår det at sum for inntekter i reindriften i 2024 totalt var på 582,1 mill. kr. Det er fordelt på produksjonsbaserte inntekter på 225 mill. kr, statstilskudd på 191 mill. kr og erstatninger på 166 mill. kr. Målet er å videreføre arbeidet for å utvikle reindriftsnæringen som en rasjonell markedsorientert næring som er bærekraftig i et langsiktig perspektiv, men det er få partier som er villig til å gjøre de nødvendige grep for å nå målet. Det er også viktig at økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft er likestilt, men det er få partier som er villig til å gjøre de nødvendige grep for å nå de målene. Det virker heller å være en politisk villet handling å gjøre denne viktige næringen og kulturbæreren mer og mer tilskuddsavhengig framfor å utvikle reindriftsnæringen som en rasjonell markedsorientert næring som er bærekraftig i et langsiktig perspektiv. Fremskrittspartiet mener det er bekymringsfullt at det legges opp til så betydelige økninger i tilskudd, som vil gjøre reindriftsnæringen ytterligere avhengig av statstilskudd. Reindriftsnæringen er en arealavhengig næring. De siste tiårene har mediebildet av reindriften vært preget av beitekrise, nedbygging av natur- og beiteområder og at reindriften må sikres tilgang til nødvendige arealer. Det er en sannhet med store modifikasjoner. Det er avgjørende at reintallet er tilpasset beitegrunnlaget for å nå målet om bærekraftig reindrift. Det er i den sammenheng viktig å påpeke at reintallet i Finnmark er doblet fra 1970 og fram til 2019. Vi kan i stor grad konkludere med at den største økningen i reintallet er reindriftens største utfordring. I dag er det meste av beitekapasiteten utnyttet utover det som er bærekraftig. Med de siste års gjentatte beitekriser er det tvingende nødvendig å gjøre nye vurderinger av om reintallet er i samsvar med beiteressursene. I store deler av Finnmark er naturen såpass nedbeitet at den framstår som arktisk ørken. Man burde vurdert å rødliste reinlav. Det er dessverre ikke politisk vilje i denne salen til å gjøre de nødvendige grepene, så for hvert år som går, blir reindriften mindre og mindre økologisk bærekraftig og mindre og mindre økonomisk bærekraftig. Den vil som følge av det over tid også miste sin kulturelle bærekraft.