OverStortinget

Forslaget til revidert nasjonalbudsjett inneholder en helt nødvendig endring av verdsettelsesgrensene for bolig i formuesskatten. For inntektsåret 2026 var det som kjent foreslått en oppdatert modell for å beregne omsetningsverdien for primær- og sekundærboliger til formuesskatteformål. Intensjonen var å gjøre formuesskattegrunnlaget bedre og mer rettferdig, og det hadde Senterpartiets støtte. Imidlertid viste det seg at inntektene fra den nye verdsettelsesmodellen ble langt høyere enn forutsatt, og en del opplevde en betydelig skatteskjerpelse. Det var ikke intensjonen, og derfor var det viktig at det tidligere i år ble slått fast at dette skulle rettes opp. Senterpartiet ønsker ikke økt formuesskatt, snarere tvert imot. Den har blitt for høy, og vi er derfor glade for at innslagspunktet nå økes fra 10 til 14 mill. kr. Kommunene kan velge å gjøre tilpasninger av utskrivingen av eiendomsskatt, sånn at det økte formuesgrunnlaget ikke slår ut i økt eiendomsskatt. Lovproposisjonen til revidert budsjett inneholder også noen omtalesaker. Blant annet omtales priser på bensin og diesel i veitransport. Det var helt nødvendig å handle når krigsutbruddet i Midtøsten førte til voldsomme prisøkninger på drivstoff for privatpersoner og næringsliv. I proposisjonen framgår det at økte priser på drivstoff vil slå direkte ut i kostnader for familiene, men også at økte priser kan føre til at andre varer og tjenester blir dyrere som følge av økte transportkostnader. Det tydeliggjøres også at høyere pumpepriser vil påvirke budsjettet til lavinntektsgrupper i større grad enn høyinntektsgrupper, fordi lavinntektsgruppene bruker en relativt sett større del av inntekten sin på drivstoff. Dessuten kommer det fram at elektrifiseringen av bilparken har hatt betydning for hvem som blir mest påvirket av endrede pumpepriser. Det er en sammenheng mellom elbilandel og inntektsnivå. Det er samtidig sånn at det også er mange med lave inntekter som ikke har bil. En nylig rapport fra Cicero og TØI slår fast at de som blir mest rammet av høye drivstoffpriser, er folk i midtsjiktet av inntektsfordelingen og i distriktene. Rapporten avdekker en særlig utsatt og sårbar gruppe: aleneboende og eneforsørgere i distriktsområdene som ikke har handlingsrom til å kjøpe en ny eller brukt bil, og som samtidig ikke har noen mulighet til å kutte ut bilbruken i hverdagen. For denne gruppen, anslått til å utgjøre rundt 5 pst. av norske hushold, kan prishopp på stasjonene føre til en akutt krise for privatøkonomien. Senterpartiet vil sikre familieøkonomien og bedriftenes konkurranseevne mot store utslag i energiprisene. Det er helt nødvendig å følge med utviklingen i drivstoffprisene framover og være klare til å handle dersom det kommer nye kraftige prisøkninger. Jeg vil på vegne av Senterpartiet komme tilbake til andre sider ved revidert nasjonalbudsjett i debatten på fredag.