OverStortinget

Vi har Forsvarsbygg, statens største eiendomsaktør, som har så dårlig styring på pengene at Riksrevisjonen ikke klarer å revidere regnskapene deres. Vi har Forsvarsmateriell, statens største investeringsaktør, som har én avdelingsdirektør og to ledere under etterforskning av Økokrim. Hver gang kontrollkomiteen har spurt statsråden om rammeavtaler, har det kommet fram ny informasjon om ulovlige anskaffelser – som det virker som heller ikke statsråden var kjent med. Det går knapt en uke hvor man kan åpne Dagens Næringsliv eller VG uten at det avdekkes nye dobbeltroller eller brudd på anskaffelsesregelverket. Jeg snakker med ansatte i forsvarssektoren som forteller om en fryktkultur hvor den som varsler, snarere risikerer å havne i trøbbel enn at man blir tatt på alvor oppover i beslutningskjeden. Hvordan havnet vi her? Etter Rødts mening finnes det både dype og strukturelle årsaker til det som Stortinget må rydde opp i, skal vi ha en sjanse til å gjennomføre det vi nå i to runder enstemmig har blitt enige om, nemlig å gjenreise den nasjonale forsvarsevnen. Mot Rødts vilje besluttet tidligere regjeringer å demontere det norske mobiliseringsforsvaret, bl.a. skjære ned Hæren fra tretten brigader til én brigade og da i stedet ha et innsatsforsvar som kunne brukes i bl.a. Afghanistan og Libya. Den omleggingen er heldigvis Stortinget i ferd med å reversere. Det var ikke det eneste strukturelle hamskiftet som ble gjort på 2000-tallet. Borgerlige regjeringer lot Forsvaret få oppleve noe lignende som det de gjorde med NSB. De tok det som hadde vært en integrert del av offentlig sektor, nemlig Forsvaret, og stykket det opp ulike biter, og de underla det EUs anbudsregler. NSB Stasjonsbygg ble til ROM og senere Bane NOR Eiendom. Forsvarets baser ble til Forsvarsbygg. Innkjøpene Forsvaret tidligere hadde gjort selv, gikk til Forsvarsmateriell, FMA, en ny etat med egne direktører og tilhørende eget skjemavelde. Avgjørende beslutninger og koordinering mellom etatene er flyttet oppover i kjeden, til Forsvarsdepartementet, og i sum kjøpes det konsulenttjenester for svimlende 2,6 mrd. kr i året. Jeg nevnte EUs anbudsregler. Alle etater i forsvarssektoren bruker i dag lov om offentlige anskaffelser, som er den norske implementeringen av EUs anbudsregler. Det får som utslag at hvis Forsvaret i Troms trenger forsyninger av fisk til soldatene, samles det hos FMA sammen til én gigantisk, nasjonal rammeavtale som blir så stor at den etter reglene må ut på anbud i hele EU – istedenfor at Forsvaret i Troms går direkte til fiskerne i Troms. Denne markedsstaten er årsaken til mange av problemene som Forsvaret og sektoren baler med i dag. Vi kan ikke bygge opp forsvarsevnen med en struktur som er rigget for å bygge ned. Når kartet ikke stemmer med terrenget, lappes sektoren sammen med dispensasjoner og også brudd på regelverket for anskaffelser. Derfor haster det at regjeringen fremmer en egen lov om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser. Den ligger ferdig utredet på forsvarsministerens bord, men omkvedet derfra er at regjeringen, som vanlig, vil vente til EU har revidert hele sitt anskaffelsesregelverk. Hvor lang tid det tar, er det ingen som vet, men innen EU er klare, kommer det ingen verdens ting fra regjeringen. Det kan ikke Norges sikkerhet vente på. Det som er redegjort for av forsvarsministeren, er såpass alvorlig og såpass tett på den saken som kontrollkomiteen allerede har åpnet om rammeavtaler, at det ikke holder, mener vi, at forsvarsministerens redegjørelse bare vedlegges protokollen. På vegne av Rødt vil jeg derfor foreslå at redegjørelsen oversendes til kontrollkomiteen, som da kan behandle den i sammenheng med sin sak om oppfølging og kontroll av rammeavtaler i forsvarssektorens virksomheter. Jeg viser da til prosedyren i forretningsordenens § 45 første ledd bokstav b. Helt til slutt: Jeg er veldig glad for at vi fikk et samlet storting med på at vi nå skal beordre Forsvaret til å kutte i bruken av eksterne konsulenter. Vi skal ikke bruke innbyggernes skattepenger på å feite opp private, kommersielle konsulentselskaper. Vi skal bruke pengene på å styrke Forsvaret og ikke minst forsvarskraften. Derfor er det viktig å få fulgt opp det vedtaket til punkt og prikke.