OverStortinget

Det er bra at vi får en generell jernbanedebatt igjen. Det er nyttig at vi får det. Da er det jo veldig viktig, hvis man skal løse problemer, å starte med problembeskrivelsen: Hva er det som er utfordringen for norsk jernbane? Den er for dårlig vedlikeholdt, den er ikke tatt godt nok vare på over tid. Det er brukt for lite penger på fornying. Det er det som er hovedutfordringen. Derfor har denne regjeringen i Nasjonal transportplan lagt opp til å gjøre noe med det, nemlig å øke bevilgningene til drift, vedlikehold og fornying. Det har vi også konkret fulgt opp i statsbudsjett etter statsbudsjett, og de siste to årene har vi økt bevilgningene med 4,2 mrd. kr til disse formålene, og det blir ytterligere styrket i avtalen om revidert nasjonalbudsjett med samarbeidspartiene nå. Det er for øvrig på et nivå som ligger ca. 4 mrd. kr over det som Solberg-regjeringen opererte med i sin andre periode. Andre hovedproblemstilling er for få og for gamle togsett, og det må vi også gjøre noe med. Derfor har denne regjeringen bestilt 85 nye togsett. Man kan lure på hvorfor ikke disse var blitt bestilt tidligere, men nå er de bestilt. Dessverre er det forsinkelser, men nye togsett vil gi passasjerene mye bedre reisehverdager enn det de opplever i dag. Det er nemlig det som skal til for at vi får opp økt driftsstabilitet, og at vi får mindre trengsel i togsettene våre. Så er det jo ikke sånn at vi ikke bygger nytt. Det er store, enorme jernbaneprosjekter som pågår i Norge nå. Snart er vi ferdige med Vestfoldbanen. Vi holder på på Dovrebanen. Vi holder på på Østfoldbanen. Og regjeringen har startet tidenes største samferdselsprosjekt i moderne tid i Norge, med Arna–Stanghelle, som selvfølgelig også er et stort jernbaneprosjekt. Representanten Hoksrud utfordret meg på dette med planporteføljen. Nå var det vel først og fremst fordi det ikke var det som var saken vi debatterte, men jeg skal mer enn gjerne svare på det. Det er helt riktig at det er behov for å se på planporteføljen, og vi kommer tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjett på justering av den – etter behov. Det er jo ikke sånn at vi ikke skal følge opp vår egen NTP, men vi må selvfølgelig hele tiden gjøre løpende justeringer når vi ser at det er endringer i investeringsporteføljen, forsinkelser osv.