OverStortinget

Takk til statsråden for redegjørelsen. Dette er jo en tematikk som vi kommer til å følge tett i tiden framover, både gjennom de konkrete kontrollsakene som vi har til behandling i kontroll- og konstitusjonskomiteen og gjennom oppfølgingen av det enstemmige vedtaket som vi fattet i forrige uke, om en helhetlig ekstern gjennomgang av styring og kontroll i hele sektoren. Forsvarskommisjonen var jo tydelig allerede i 2023: Skjerpet kontroll, styring og ledelse i sektoren må ligge til grunn for et forsvarsløft. Kommisjonen pekte på store budsjettoverskridelser, mål om modernisering og effektivisering som ikke ble nådd, og materiell som ikke alltid leverte som ønsket eller til rett tid. I innstillingen til den reviderte langtidsplanen slår en samlet komité fast at denne analysen fortsatt står seg. Det er en alvorlig erkjennelse, for vi snakker, som flere har vært inne på i denne debatten, om en plan med en ramme på 1 854 mrd. kr. En omfattende bruk av fellesskapets midler over så mange år krever jo at styringen er i orden. I innstillingen peker komiteen på tre hensyn som alle henger uløselig sammen. For det første må hver krone gi mest mulig operativ evne. For det andre må Stortinget ha reelt innsyn i hvordan midlene blir brukt, og kunne føre parlamentarisk kontroll, og for det tredje må forvaltningen være ryddig. Korrupsjon, habilitetsbrudd og uregelmessigheter rammer ikke bare ressursbruken og går ut over muligheten til andre satsinger, men også tilliten i befolkningen, og den tilliten er jo selve forutsetningen for at en så stor satsing kan bære over tid. Det er ikke hverdagskost at Økokrim-sjefen går ut i VG og advarer mot forhøyet korrupsjonsrisiko i en hel sektor. Hans poeng er enkelt: Korrupsjonsrisikoen går opp når en fraviker de normale prosedyrene, og det er nettopp det som skjer når så store summer skal bli brukt fort, ofte utenfor de ordinære konkurransene. Dagen etter dette utspillet ble tre ledere i Forsvarsmateriell siktet for grov økonomisk utroskap og brudd på anskaffelsesreglene, blant dem etatens egen anskaffelsesdirektør. Det er svært alvorlig. Det siste halvåret er det også kommet fram flere saker i offentligheten som hver for seg gir grunn til uro. Vi har maskesaken, der regjeringen holdt på å bruke 100 mill. kr på et produkt der prisen åpenbart ikke sto i stil med kvaliteten, og som det viste seg at ukrainerne ikke ønsket. Som en del av beslutningsgrunnlaget i departementet lå en anbefaling fra en forskningsleder i FFI, en forskningsleder som i flere år hadde jobbet tett med selskapet bak maskene. Denne saken er et godt eksempel på sårbarheten og risikoen i det såkalte trekantsamarbeidet mellom forskning, industri og forsvar. Det er et samarbeid det er gode grunner til, og det er et viktig poeng at Forsvaret må ha gode arenaer for samarbeid med forskning og industri for å finne løsninger eller forbedringer av operative behov, men når det samme instituttet både er med på å utvikle produktet, har økonomiske bindinger til selskapet og samtidig gir et tungt faglig råd når anskaffelsen skal gjennomføres, er det åpenbart at rolleforståelsen skorter. Jeg merket meg da også at FFI nå i vinter midt oppe i denne saken fant det betimelig å innføre et nytt regelverk for habilitet i etaten. Dette er til sjuende og sist statsrådens ansvar. Det er forsvarsministeren som er øverste sjef for sektoren, og det er departementet som skal sørge for at saksbehandlingen en bygger store anskaffelser på, er forsvarlig. Der savner jeg også tydeligere tiltak i redegjørelsen. Vi har også sett enorme overforbruk på rammeavtaler. Her har statsråden faktisk to ganger i vår måttet komme til Stortinget på eget initiativ for å opplyse om overskridelser som departementet ikke kjente til da saken først ble besvart. Sist, i slutten av mai, kom det 14 nye tilfeller, ett av dem en bevisst overskridelse i Forsvarsbygg på nærmere 100 mill. kr. Skal vi lykkes med forsvarsløftet, som vi alle står samlet bak, er god styring og kontroll i forsvarssektoren en forutsetning, for forsvarsevne handler ikke bare om hvor mye penger vi bevilger, men om hva pengene faktisk blir til.