OverStortinget

SV står bak oppbyggingen av egen forsvarsevne. Derfor er vi en del av forsvarsforliket og også den rebalanserte planen for langtidsplanen for Forsvaret. Det er nødvendig for å stå på egne ben, gjøre oss mindre avhengig av stormaktene, mindre avhengig av USA. Det forplikter også. Det forplikter når vi bruker mer på Forsvaret, at vi også bruker pengene trygt. En historisk økonomisk satsing krever også historisk streng kontroll. SV har i lang tid advart om det og vært bekymret for at kontrollen ikke har vært god nok. Det handler ikke bare om disse avsløringene vi har sett den siste tiden, men også at Forsvaret over tid har blitt mer rigget som et marked i stedet for som en samfunnsinstitusjon, der vi har sett en utvikling med outsourcing av kjerneoppgaver, som gjør oss mer avhengig av eksterne aktører, svekker intern kompetanse og kontroll, og der det er lettere å miste oversikt over økonomibruk og -styring. I den sammenheng vil jeg også henlede oppmerksomheten på de voldsomme avsløringene rundt konsulentbruken i Forsvaret, som jeg tror mange reagerer på. At man av og til trenger råd og innleide krefter i visse prosjekter, tror jeg alle kan forstå, men det å se at det mangler folk i både helsevesen, skoler og barnehager mens det brukes milliarder på eksterne konsulenter i Forsvaret, tror jeg ikke er med på å bygge opp forståelsen for pengebruk eller vissheten om at man kun bruker konsulenter når det er nødvendig. Jeg vil også peke på den svingdørskulturen vi kan se, for folk med veldig verdifull nettverkskompetanse, som har gått over i private stillinger der det finnes rom for og mulighet til å melke systemer gjennom voksende rammeavtaler. Dette er smutthull vi er nødt til å tette, og som vi er nødt til å tette både for å ha et effektivt forsvar med kontroll, men også for å ha den styringen og legitimiteten som Forsvaret trenger. Det er slik at mens millioner har blitt brukt i den ene enden, har vi stått i kampen for rettferdige pensjoner i den andre. Vi har sett at det har manglet helt nødvendig utstyr til soldater. Og vi vet at skal vi klare å bygge en god beredskap i bred forstand, må det være trygge folk, trygg styring og Forsvarets egne ansatte som gjør kjerneoppgavene med de kontrollmekanismene som trengs. For nå er det flere avsløringer og rapporter som tegner et bilde av sviktende intern kontroll. Det vises til gjentatte og faktisk bevisste brudd på anskaffelsesregelverket. Det er dypt alvorlig. Det er positivt at Stortinget og alle partiene står sammen om å ha bedre styring framover, få tunge rapporter, få budsjetter som lar seg lese og trenge igjennom, men likevel må vi kunne se litt tilbake og stille oss det grunnleggende spørsmålet om hvorfor det er slik at ikke departementets egne kontrollmekanismer har fanget opp disse gjentatte overskridelsene på rammeavtalene før uavhengige medier og eksterne granskere klarer å avsløre dem. Jeg ønsker en litt dypere gjennomgang av det. Jeg er glad for at både statsråden og Stortinget tar situasjonen på alvor. For er det noe vi virkelig ikke har råd til å sløse med, er det tilliten i samfunnet. Denne typen avsløringer går på tilliten løs. Skal vi klare å bygge trygge, robuste samfunn er tillit en kjerne i det, men også at alle vet at når Forsvarets penger øker, skal hver krone brukes på rett plass.