OverStortinget

Jernbanen er genial i at når skinnene først er lagt, ligger de der lenge. Det er dyrt å investere i jernbanen, men den varer og varer – så lenge vi husker på å vedlikeholde den, da. Den delen med vedlikehold har vi visst glemt de siste 50 årene i Norge. Selv om skinnene kan vare lenge, gjør de det ikke uten omsorg. Mens en ny motorvei krever store naturinngrep og enorme investeringer, finnes det mange plasser i Norge jernbanespor som allerede er bygd, men som vi ikke er flinke nok til å bruke. Tog er en av de mest effektive og miljøvennlige transportformene vi har. Den fører til mindre utslipp, mindre svevestøv, mindre mikroplastforurensing, lavere energibruk og mindre arealbeslag. På Østlandet har toget vært helt avgjørende for å holde biltrafikkveksten nede. Uten jernbanen ville køene vært lengre, utslippene høyere og behovet for nye veier langt større. Derfor mener MDG det er god grunn til å vurdere gjenåpning av gamle jernbanestrekninger, men vi må samtidig være ærlige om situasjonen jernbanen står i. Vi har et betydelig vedlikeholdsetterslep, vi har behov for nye investeringer, vi har tog som ikke går når de skal, og vi har altfor få tog. Vi har et jernbanenett som skal frakte flere passasjerer og mer gods i årene som kommer, men vi er ikke i stand til å håndtere det. Derfor må nye satsinger sees i sammenheng med det eksisterende nettet. For MDG er det viktig først å sikre at togene som er planlagt å gå, skal kunne gå på de strekningene vi allerede har, men jeg er også skikkelig utålmodig på vegne av jernbanen. Samtidig som fokuset her og nå må være på å gjennomføre de planene som er lagt, må vi klare å løfte blikket og se hvordan jernbanen kan ha en mye mer framtredende rolle i frakt av både personer og gods i framtiden. Da er det interessant å se nærmere på muligheten for å bruke eksisterende infrastruktur bedre. Et eksempel er strekningen mellom Drammen, Hokksund og Vikersund. Når flere tog etter planen skal snu i Drammen fra 2028, burde vi også undersøke om enkelte avganger kan forlenges videre inn i området med stort befolkningsgrunnlag, men relativt svakt kollektivtilbud. Sånne vurderinger må naturligvis sees i sammenheng med behovet for dobbeltspor, kapasitet og tilgjengelig togmateriell. Derfor forventer vi at det heller blir en del av arbeidet med neste nasjonale transportplan. Kollektivstudien for Østlandet peker på at det viktigste enkelttiltaket for bedre togtilbud på Østlandet ikke nødvendigvis er nye strekninger, men økt kapasitet i Rikstunnelen. For alle som ønsker flere avganger, bedre punktlighet, bedre togtilbud på eksisterende linjer og også å kunne ta i bruk linjer som ikke er i bruk i dag, er Rikstunnelen et nøkkelprosjekt. Derfor mener MDG at reguleringsarbeidet for Rikstunnelen må starte omgående. For at vi skal få flere til å velge toget, må vi både ta vare på skinnene vi har, bruke infrastrukturen smartere og bygge den kapasiteten som mangler.